Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Smart å samarbeide med planter

Planter greier seg godt uten mennesker, men vi greier oss ikke uten dem. Det er klokt å samarbeide med plantene. De utgjør nesten all biomasse på kloden, 99,5 prosent.

Brunsvidd sommer: Nå forstår vi enda bedre hva plantene betyr for at vi skal overleve. Foto: Siri Juell Rasmussen

På tampen av en brunsvidd sommer forstår vi kanskje bedre hva planter betyr for at vi mennesker skal overleve. Planter er mat for dyr og mennesker, men lager også lufta vi puster i. Fotosyntesen er bindeledd mellom oss og sola.

Hvis plantene skulle forsvinne fra jorda i morgen, ville menneskets liv bare vare noen få uker, kanskje noen måneder, men ikke mer, skriver professor Stefano Mancuso og vitenskapsjournalist Alessandra Viola i boka «Smarte planter»: Hvis det derimot var oss som forsvant, ville plantene i løpet av få år ta over alt territoriet som tidligere var fravristet naturen og på lite mer enn et århundre ville ethvert tegn på vår flere tusenårige sivilisasjon være dekket av grønt.

Ny vitenskapelig kunnskap om planter er i ferd med å endre vårt verdensbilde, slik Kopernikus og Galilei i sin tid gjorde. Den italienske professoren Mancuso har grunnlagt plantenevrobiologien, som åpner en ny verden av innsikt i plantenes fabelaktige evner. Jeg skrev om hans forskning i vår, og så viser det seg at hans bok også er kommet på norsk (Bazar/Cappelen Damm).

Gradvis forstår vi at planter er avanserte systemer som kan sanse, ta avgjørelser, bearbeide informasjon og sende signaler, samarbeide med hverandre og med dyr og mennesker. Bare tenk på alle finstemte, kreative strategier planter har for å tiltrekke seg insekter, eller holde dem unna. De har ikke utviklet smak, duft og farger for at vi skal få noe godt å spise eller noe fint å se på, men for å overleve, formere seg og tilpasse seg andre planter.

Forestillingen om hva som er effektivt landbruk blir snudd på hodet.

Våre formødre og forfedre spilte på lag med plantene opp gjennom historien, uten å ha hørt om plantenevrobiologi. Det var før planter ble gjort til passive maskiner, plassert i monokulturer og fratatt sine venner.

Nå kan vitenskapen hjelpe oss til igjen å omgås planter på en måte som ivaretar deres avanserte ferdigheter. Som det at planter er i stand til å måle nøyaktig hvor fuktig jordsmonnet er og spore opp selv fjerntliggende vannkilder. De har en slags fuktmåler som forteller hvor mye vann det er i jorda og hvor det er.

I sommer hørte vi om grønnsaksåkeren som greide seg sju uker uten vann. Høgskulen for Landbruk og Bygdeutvikling på Jæren prøver ut naturnære dyrkingsmåter uten pløying og fresing, men med bruk av kompost. Det var meningen å vanne, men av ulike grunner ble ikke det gjort.

Annonse

Blomkålen hadde likevel vokst seg stor og fin i den intense varmen. Røttene måtte jobbe og mikroorganismene i komposten er medhjelpere med å hente vann, forklarer rektor Dag Jørund Lønning. Som han sier til Nationen: «Det handlar om å ikkje øydeleggje økosystemet som naturen lagar sjølv.»

Naturen er den beste hjelperen i landbruket. Jord med mye organisk materiale tåler både tørke og flom best. Trond Qvale skriver om det samme i både Klassekampen og Nationen: Mikrolivet i jorda binder karbon og bygger opp igjen den fruktbarheten som går tapt i mye av dagens matproduksjon.

Dess mer karbon jorda lagrer, dess mer vann kan den holde på til tørre perioder. Også i nedbørrike perioder vil jorda tåle større belastning. Å flytte karbon fra atmosfæren tilbake ned i jorda er sannsynligvis den eneste realistiske metoden å reversere klimaendringene på, og den rimeligste, skriver Qvale, selv pioner i Norge med regenerativ beiting.

Planteprofessor Mancuso skriver: «For øyeblikket er plantene også den eneste tilgjengelige ressursen vi har, for å rense jordkloden for alt overskuddet av CO₂ som det fossile brennstoffet danner.»

Plantene må få lov til å gjøre det de kan. Vi står ikke rådville overfor tørke og annet ekstremvær. Men det forutsetter et annerledes landbruk enn dagens monokulturelle system. Ny kunnskap om planter vil snu opp ned på forestillingen om hva som er effektivt landbruk.

Tørkesommeren kan bli et vendepunkt. Det trengs mer respekt for planter og mindre respekt for økonomiske modeller som definerer hva som er rasjonelt og lønnsomt landbruk. Mange avviser regenerativt landbruk med at det ikke lar seg gjennomføre i praksis.

Det er ikke plantene som er begrensningen. Den ligger heller i hjernene til oss mennesker som sammen med dyrene utgjør maks 0,5 prosent av verdens biomasse. Rent biologisk er ikke menneskene så viktige. Vi må alliere oss med plantene.

Kari Gåsvatn skriver fast i Nationens spalte Helgemat. Her kan du lese flere tekster av Gåsvatn.

Neste artikkel

Er vann dyrt, Morten Meyer?