Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Per Borglund: Bør vi ha svin på skogen?

Det startet som en tilsynelatende god nyhet. En pressemelding som havnet i innboksen min slo fast at villsvinet igjen er i ferd med å få fotfeste i norsk natur.

Er tilbake: Villsvinet blir vanligere og vanligere å se på Østlandet. Skal vi hilse dyret velkommen tilbake etter 1000 år, eller er det en uønsket art her i landet? Foto: Allan Wallberg / Mostphotos

Tusen år etter at svinet sa takk for seg (muligens på grunn av en kombinasjon av et kaldere klima, for tøff jakt og et jordbruk som ekspanderte), er nye stammer i ferd med å etablere seg i grensestrøkene mot Sverige i Østfold, Akershus og Hedmark.

Rådgiver Ingvild Herberg ved Anno Norsk Skogmuseum mener at det er på tide å finne gode måter å forvalte forekomsten av villsvin på i Norge. «Dyret er et yndet mål for mange jegere, og kjøttet er en delikatesse», sa hun i den samme pressemeldingen.

Der stod det også at villsvinet var en naturlig del av norsk fauna i steinalderen. Dyret har kanskje stått på den norske menyen helt siden de første nordmenn nærmet seg den smale kyststripen som oppstod da isen trakk seg tilbake for rundt 10.000 år siden. Arvid Skogseth skriver i sin bok "Fra det norske kjøkkens historie" at «Menneskene flokket til den bare kyststripen. I skogen og på fjellet fantes villsvin, elg, rådyr, hjort, bjørn og andre dyrearter som menneskene jaktet og tilberedte som føde [...] Levningene vi finner tyder på at råvaretilgangen har vært ganske god for de første norske jegerne og sankerne.»

I Vistehola utenfor Stavanger er det funnet rester etter 53 arter som stod på jegerfolkets spiseseddel, blant annet villsvin, sel og elg. Men også ekorn, oter og bjørn, heter det i boka "Norsk mat gjennom tidene".

Vi snakker med andre ord om en gammel kjenning, en comeback-kid med stri pels, store hjørnetenner og en vekt på opp mot 200 kilo.

Men så kommer Ragna Kronstad og ødelegger det hele. Min spaltist-kollega her i Nationen skrev rett før jul en artikkel med overskriften «Fremmedfrykten vi trenger», der hun advarte mot at blant annet villsvin, brunsnegler og en rekke planter får etablere seg her i landet. Kronstad er kunnskapsrik og dyktig i sin argumentasjon. Hun har åpenbart rett i at «fremmede arter er regnet for å være blant de største truslene mot biologisk mangfold både i Norge og globalt.» Hun har et solid poeng i at «En fremmed art kan altså ødelegge hele økosystemer.»

Men villsvinet, da Ragna? Snakker vi ikke om et dyr som egentlig hører hjemme her i landet, og som heldigvis kommer snøftende tilbake til traktene det motvillig forlot for ti århundrer siden?

Du skriver at villsvinet gjør stor skade på kornåkre, grønnsaksbed og skogbunnen. Jeg har hørt litt med min venn Boris i Småland. Der er han en stor skogeier, og forteller at det også i Sverige er diskusjoner mellom bønder og jegere om villsvin er bra eller ikke. «Mitt syn er at hvis stammen blir for stor i et ett bestemt område, går det ut over jordbruket, en og annen hage eller golfbane. På den annen side representerer de en fordel for skogen. De roter rundt og kultiverer skogbunnen, det bidrar til større artsmangfold av vekster.»

• LES OGSÅ: Østfold vil ha mer villsvinjakt

Hans største poeng er uansett at villsvin bidrar til store jaktopplevelser, og dokumenterer dette med en video som viser at jakt på den ville grisen setter store krav til hurtighet og dyktighet hos den som skal skyte. I Sverige er det i dag en villsvinstamme som teller flere titusen dyr. De genererer store inntekter i form av kjøtt som koster 400 kroner kiloen.

Vi snakker med andre ord om en gammel kjenning, en comeback-kid med stri pels.

Annonse

Viltforvalter Åsmund Fjellbakk hos Fylkesmannen i Østfold sier i den pressemeldingen jeg nevnte først at noen mener at villsvinet hører hjemme i vår natur, mens andre mener at den har stort skadepotensial og må vekk.

• LES OGSÅ: Rekordhøg radioaktivitet hos svensk villsvin

De store svinene graver i jorden etter mat og røtter, og denne rotingen fører til at frø spres i de områdene villsvinene ferdes. «Mangfoldet av planter og vekster øker», sier Fjellbakk. Villsvin vil også forsyne seg av avlinger, og gravingen i åker og eng kan føre til at det kommer jord med i gresset som høstes. Jordsmitte i fôret kan føre til at kumelk må kasseres.

«Lokalt kan villsvinbestanden og skadeproblemene håndteres gjennom samarbeid mellom grunneier, jordeier og jegere», sier viltforvalteren.

• LES OGSÅ: Villsvin avlivet etter angrep på mann

Og så kommer det forsyne meg en nyhet til. For bare en snau måned siden kunne lokalavisen der jeg bor, Oppland Arbeiderblad, fortelle over hele førstesiden at «Villsvinet har inntatt Toten.» På selveste julaften ble et svin observert bare et par kilometer fra der jeg bor. Jeg kjenner at jeg blir litt glad ved tanken på at det raggete urdyret igjen kanskje tusler rundt i skogene her.

I løpet av kommende sommer skal Mattilsynet og Miljødirektoratet få en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet som sier noe om hvordan vi skal forholde oss til at Sus scrofa banker på og ber om få tilbake sin gamle tumleplass.

Ja ja, jeg sitter nå her og heier litt stille på grisen. Med fare for at det vil bli oppfattet som en slags hilsen oss svin imellom.

Neste artikkel

Kari Gåsvatn: Veier til et giftfritt landbruk