Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Myggen er mer verdifull enn ulven

Omsorgen for ulven har avsporet den virkelig viktige debatten om biologisk mangfold.

Sau på beite: Ulven får så stor plass at den skygger for den drastiske nedgangen i biodiversitet i verden, noe som ødelegger for muligheten for å dyrke mat. Foto: Paul Kleiven / NTB Scanpix

En rykende kopp kakao på en kald dag. Kraft og varme for kroppen, lykkerus for hjernen. Verden ville overleve uten kakao, men ville være fattigere på smak. Hva er sjokolade uten kakao? Vi tar den for gitt, men den er avhengig av to små mygg for å bestøves og gi avling.

Her skal det ikke handle om det økonomiske spillet rundt kakao, om arbeidsforhold og hvem som sitter igjen med fortjenesten. Det er en artikkel for seg. Kakaoen forteller også en historie om biodiversitet, om hvor nødvendig samarbeidet i naturen er for matmangfoldet i verden. I Norge settes det for tiden likhetstegn mellom ulv og biologisk mangfold. Da er det på tide å minne om at kakaoavlingene i verden hviler på mygg. Insekter har en langt viktigere rolle enn ulven i den finstemte næringskjeden som gjør at vi overlever på kloden.

Les også: – Ulven kan redusere det biologiske mangfaldet

Ulven er kontraproduktiv fordi den fortrenger den typen landbruk som jobber på lag med naturen. Et allsidig og naturnært landbruk som blir anbefalt av stadig flere som strategi for å gi verden nok mat. Slikt landbruk som miljøvernere ellers vanligvis vil ha. Det samme vil svært mange bønder. Her kunne de danne en slagkraftig allianse. Ulvedebatten er en kile. Nå kan tilhengerne av et sentralisert industrilandbruk gni seg i hendene, lene seg tilbake og se hvordan ulvesaken gjør splitt-og-hersk-jobben gratis for dem. Miljøministeren har gitt sine regjeringskolleger en gavepakke.

På FN-konferansen om biodiversitet i Cancún i Mexico før jul ble landbrukets rolle i bevaringen av artsmangfoldet ekstra understreket. Landene ble enige om å bygge ned landbrukssubsidier som skader det biologiske mangfoldet. De var også enige om at matsikkerhet og produktivt landbruk i lengden er mulig bare dersom biodiversiteten blir tatt vare på. Flere land sluttet seg til det som omtales som en «koalisjon av villige for bestøvere». Norske medier har kun hatt et par notiser om FN-møtet. Hvor har miljøbevegelsen vært? Omsorgen for ulven har avsporet den virkelig viktige debatten om biologisk mangfold.

Les også: Er avokado bærekraftig mat?

Humler og villbier, sommerfugler, mygg og andre insekt har sårbare nøkkelroller i verdens matforsyning. 75 prosent av næringsplantene er avhengige av insekter for å bære frukt. Av verdens samlede 1,4 millioner arter er 61 prosent insekter. Men det blir færre av dem. Forskerne er bekymret over at insektene forsvinner. Frivillige har samlet og veid flyvende insekt fra insektfeller i en tysk delstat. I 1995 veide samlingen 1,6 kilo. I 2014 kom det bare 300 gram insekter i fellene. Jeg vet ikke om det er gjort tilsvarende målinger i Norge. Men det må være en grunn til at frontruta før ble fullpakket av insekter når jeg kjørte gjennom Østerdalen. Nå er ruta rein.

«Da er det på tide å minne om at kakaoavlingene i verden hviler på mygg».

Annonse

Når insektene og plantene blir borte, forsvinner også mye av næringsgrunnlaget for fugler. Det blir en ond sirkel. Intensivt landbruk med sprøytemidler og striglede landskap trekkes fram som årsak til at artene forsvinner. Særlig glyfosat og neonikotinoider er i søkelyset. Beiting skjer på areal som ikke blir sprøytet med noen av delene. Gammeldags eng og beite er noe av det mest artsrike som fins. Et finstemt samspill bygd opp gjennom generasjoner.

Les også: Små fortellinger om grønt skifte

Det er slett ikke bare ulven som fortrenger det biologiske mangfoldet. Men ulven får så stor plass at den skygger for den drastiske nedgangen i biodiversitet i verden, den som innskrenker muligheten til å dyrke mat.

Ulven bare forsterker det en forfeilet politikk har begynt på, med et landbruk som stanger mot naturens tålegrenser. Noen miljøvernere sverger fortsatt til en modell hvor maten produseres industrielt, mens villmarka får overta naturen. Den andre modellen er et landbruk hvor bruk og vern er to sider av samme sak.

Både bønder og miljøvernere må velge mellom de to modellene, som går igjen i ulike varianter over hele verden. Ulvedebatten setter noen skillelinjer på spissen. Alle vil ha mangfold på bordet. Spørsmålet er om variasjonen skal komme fra et mangfold av vekster eller fra et mangfold av kunstige smaker.

Sett fra en kaffebar i byen er det ikke innlysende at kamp for mest mulig ulv undergraver et miljøvennlig landbruk. Kanskje er det bøndene som må være folkeopplysere, gjerne over en latte eller en varm kakao. Og minne om at det er ingen selvfølge med verken kakao eller melk. Dyr inngår i næringskjeden. Selv de som ernærer seg med bare vegane produkter, er avhengige av dyr for at plantene skal gi avling. Selv om det er bare en liten mygg.

Neste artikkel

Kari Gåsvatn: Nedkjølt klode uten mat