Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mens vi venter på regnet

Kjøl meg ned. Kjøl ned kloden. Været er forrykt og årstida har sporet av.

Tørkestresset åker: Vi skal alle leve av det bøndene dyrker. Foto: Siri Juell Rasmussen

Normalt skulle jeg sitte på balkongen på lyse kvelder med et pledd over knærne til ut i juni. Nå tusler jeg rundt barbeint med ei vannkanne til over midnatt og er for svett til å danse regndansen.

Jeg ønsker meg regn og håper det er kommet før denne teksten er på trykk. Mye regn. Jeg strever med å berge hagevekster fra tørstedøden. Hva med matvekstene? Bøndene trenger regnet aller mest, men vi andre trenger det like mye, for det er vi som skal leve av maten bønder dyrker. Moder jord trenger bedre balanse, for å gi oss maten vi skal leve av.

Mor siterte oldefar: «Før Sankthans kan det gjerne regne hver dag». En bonde på Nordvestlandet visste hva som skulle til for en god avling. Nå i ekstremværets tid vet vi det ikke lenger. Risikoen er dobbel. Jorda er skadet av tørke og ensidig drift i de landene vi tror vi alltid kan få mat fra, og vannressursene er minst like presset.

Uten jord, vann og fotosyntese har vi ingen sjanse, tenker jeg på vei ut for å vanne litt ekstra rundt en stresset plante. Egentlig burde jeg spare på vannet, og samler på overskuddsvann inne for å bære ut. Men det monner vel lite når folk vasker bilene sine med det samme drikkevannet fra Maridalen. Uten å tenke på vann som en like livsviktig ressurs som jord.

En brunsnegl har klatret oppover en staude og er i ferd med å bite av toppen. Sneglen faller ned, men i halvmørke greier jeg ikke kverke den. Jeg visste ikke at brunsnegler er så gode klatrere. Vil de overleve oss mennesker på en stresset klode? I nyhetene handler klimakrisen fortsatt om spektakulære metoder for karbonfangst. Vi skal vente på en smart teknologisk løsning. Det er like effektivt som en regndans.

Det hjelper ikke å slutte med fossil energi dersom logikken fortsatt er fossil. Det gjelder også for det å dyrke mat. Det er ikke smarte dingser og lagring på sokkelen som skal til, men dyrkingsmåter som trekker karbon-overskuddet ut av lufta og ned i jorda. Naturens egen metode for karbonlagring, slik det beskrives i det siste nyhetsbrevet fra Regeneration International (RI), et nettverk for regenerativt landbruk. Kloden kjøles ned samtidig som matjorda blir mer fruktbar.

Annonse

Gevinsten er dobbel: Matsikkerhet og klimaberging i samme pakke. Kjøl ned kloden og gi verden mat. Nyhetsbrevet minner om «4 per 1000»-initiativet, som ble lagt fram av Frankrike under klimatoppmøtet i Paris, og går ut på å øke karboninnholdet i jorda med fire promille hvert år. Norge har i motsetning til Danmark og Sverige fortsatt ikke sluttet seg til, men landbruksminister Dale lovet å vurdere det da Solveig Skaugvoll Foss (SV) stilte spørsmål i Stortinget om saken i fjor. Er det noen som gir ministeren en påminnelse?

Vi venter på en teknologisk løsning. Det er like effektivt som en regndans.

Selv blant bønder vil få snakke om karbonfangst i jord. Er det fordi det går dårlig i hop med et landbruk basert på kjemi og ensidig drift? Eller fordi teknologi har mer appell enn å bygge humus? Men det kan snu. Bevisste forbrukere har begynt å spørre, ikke bare etter kortreist og humlevennlig mat, men også om maten er dyrket på en måte som bygger opp jorda.

«Buy Regenerative», er den nye trenden: Kjøp regenerativt. Spør om bonden brukte vekstskifte og kompost. Har dyra beitet på en måte som bedrer jordhelsa?

En sommermorgen for et år siden fikk jeg en uventet telefon fra en tidligere landbruksminister fra Høyre. Johan C. Løken var opptatt av skogen som karbonbinder, og også av 4 promille-initiativet fra Paris. Det er vemodig å tenke på at han døde bare et par måneder seinere. Hvem tar opp tråden i hans parti?

Selv om årstiden har sporet av, er døgnet fortsatt intakt med dag og natt. Når det blir for mørkt å lese ute, skrur jeg på Little Sun Diamond, sollampen i lommeformat designet av kunstneren Olafur Eliasson. Den lades i sola, har et spesielt godt leselys og er fin å se på. Lampen er en teknologisk dings som både sparer strøm og bidrar til utjevning i verden. For hvert eksemplar som blir solgt, kan en tilsvarende lampe selges til lokal pris i afrikanske land til folk som ikke har tilgang til elektrisitet.

Den fossile logikken kan brytes. Karbonregnestykker er ikke nok, verken i landbruket eller i hvordan vi innretter oss ellers i arbeid, handel og forbruk. Vi trenger mindre konkurransekraft og mer sollampelogikk når kloden skal kjøles ned.

Neste artikkel

Statsbudsjett, klimatiltak og storfekjøttproduksjon