Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kari Gåsvatn: Veier til et giftfritt landbruk

Verken bønder eller folk flest er noen gang spurt om de ønsker et landbruk basert på pesticider. Kjemiske plantegifter er innført uten demokratisk medbestemmelse.

Sprøyting av epletrær: Det brukes ofte en cocktail av sprøytemidler i fruktdyrking. En kommune i Sør-Tyrol tok opp kampen mot giftlandbruket. Foto: Cukicuki / Mostphotos

I bygda Mals i Sør-Tyrol har de brukt demokratiet til å bli kvitt sprøytemidlene. Det har vært en lang kamp, men nå har de vunnet fram. Store endringer starter i det små, sa borgermester Ulrich Veith i Berlin i januar: Om noen år kan hele Sør-Tyrol være kvitt kjemiske pesticider, ja, kanskje hele Europa slutter seg til.

Er giftlandbruket en parentes i historien? Menneskene har tross alt dyrket mat i tusener av år uten kjemiske plantegifter, før pesticider ble milliardbutikk og før vi fikk et landbruk med monokulturer. Som i Sør-Tyrol i Italia hvor epleplantasjene strekker seg mil etter mil og kulturlandskapet er ødelagt av betongsøyler som støtter epletrærne. Og hvor det brukes et bredt spekter av sprøytemidler.

I Mals tok folk opp kampen mot sprøytinga. De var vanlige folk, en barnelege, en barnehagelærer, en apoteker, en naturfrisør, bønder, borgermesteren, foreldre, som alle var plaget av giften. Ofte kunne de ikke være ute, barnehager og skoler var utsatt og økologiske bønder fikk avlinga ødelagt. I en folkeavstemning sa 76 prosent nei til sprøytemidler. Men flertallet av politikerne nektet å følge resultatet, prøvde å få gjort avstemningen ugyldig og satte i gang en motoffensiv som strakte seg over flere år.

Les også: – Trygg mat er viktigaste grensevern

Forfatter og filmmaker Alexander Schiebel hadde bosatt seg i området. Han ble fanget av historien og den seige kampen, begynte å dokumentere den og laget både bok og film. «Das Wunder von Mals». Underet fra Mals. Underet er at folket ikke ga seg. Slik kan eksemplet Mals hjelpe også andre som plages av sprøytemidler. Mals viser at det går an å gjøre motstand og flere har latt seg inspirere. Bortimot hundre byer og bygder i Tyskland har erklært seg som pesticidfri kommuner og sluttet å bruke glyfosat på offentlige områder.

Parker, lekeplasser og skolegårder er et sted å begynne. Den franske politikeren Joel Labbe er drivkraft bak et fransk forbud mot å bruke kjemiske pesticider på offentlige områder. Forbudet gjelder både lokalt, regionalt og på statlig grunn. Fra neste år blir det forbudt for privatpersoner å kjøpe plantevernmidler i Frankrike. Landet vil også forby de bie-farlige neonikotinoidene, og har vedtatt forbud mot glyfosat innen 2022.

Da Labbe var i Berlin i januar, anbefalte han medlemslandene i EU å innføre samme modell med giftforbud på offentlige områder og i private hager, samt forby glyfosat og neoniks (som de forenklet blir kalt) i påvente av en felles lov i EU. Norske politikere kan også starte med å forby sprøyting på offentlig grunn og i private hager. Eksemplene Frankrike og italienske Mals viser at vi ikke trenger å vente på EU. Vi må ikke være mer katolske enn paven.

Les også: Norge bruker minst sprøytemiddel i Europa

Parker, lekeplasser, skolegårder og andre offentlige områder er et sted å begynne.

Annonse

I industrilandbruket er systemet basert på monokulturer og gift. Men mye av giftbruken i EU kan få en utløpsdato. Da er det smart å være forberedt. Det er mange typer gift. Som det går fram av boka om Mals, er det en cocktail av stoffer som blir brukt i fruktdyrking, opptil 70 ulike midler mot insekter, sopp og ugras. Når mange av midlene brukes flere ganger i løpet av sommeren, kan gifttåka legge seg tett over det kjente fruktdistriktet. Med tilsvarende ødeleggelse av det biologiske mangfoldet.

Schiebel drar rundt og snakker med bønder som driver annerledes, med metoder som ivaretar artsmangfold og kulturlandskap. Han møter en fruktbonde som tjener like bra på å drive uten gift og monokultur, og en melkebonde som er selvforsynt med fôr og lager egen ost. De driver på måter som ivaretar landskapet og ønsker å gi andre mot til å gjøre det samme.

Les også: Småbrukar vil luke bort øko-satsingen

Problemene er ikke løst med å slutte med pesticider, for systemet er ikke endret med det. Schiebel intervjuer også den kjente sveitsiske landbrukseksperten Hans Herren, som mener hele landbruket må legges om til agro-økologiske metoder, for å bygge stabilitet inn i systemene. Monokulturer er sårbare.

Skadene som industrilandbruket påfører samfunnet, må regnes inn i prisene, og matsystemene må bli kortreiste, mener Herren. Schiebel etterlyser et kunnskapsintensivt og arbeidsintensivt småskalalandbruk. Veldig mange snakker om det nå. Forandringene i landbruket starter ikke som resultat av politiske vedtak. Det begynner med folkelig engasjement. Går det an å tenke seg en folkeavstemning om sprøytemidler i en norsk kommune?

Kari Gåsvatn skriver fast i spalten Helgemat. Andre kommentarer fra Gåsvatn kan leses her.

Neste artikkel

Klimakutt eller matproduksjon?