Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kari Gåsvatn: Soya betyr sult i Brasil

Soya eller ikke soya? Vi fortrenger hva import av kraftfôr gjør med landbruket i Brasil, skriver Kari Gåsvatn i ukas Helgemat.

Budskap til Europa: Antonio Andrioli og Fatima Aparecida Garcia de Moura var i Berlin under Grüne Woche for å fortelle om hvordan soyadyrkingen ødelegger landbruket og naturen i Brasil. Foto: Foto: Sina Niemeyer / http://www.wir-haben-es-satt.de

Med «vi» mener jeg samfunnet. Det er for enkelt å overlate spørsmålet til bøndene og deres talspersoner. Vi har alle et ansvar for hva slags landbruk vi støtter og vil betale for. Import av billig soya gir billig kjøtt. Men noen betaler prisen. Professor Antonio Andrioli, brasiliansk landbruksekspert, ber europeerne slutte å kjøpe soya, fordi det vil bety mindre sult i Brasil.

Jeg møtte Andrioli under Grüne Woche i Berlin. Han hadde vært på en møte- og foredragsturné i Tyskland, for å snakke om menneskerettssituasjonen i Brasil etter regimeskiftet, som han kaller et statskupp. Siden kuppet har det vært en bølge av privatisering og ombygging av landbruket.

Den nye regjeringen har lagt ned departementet for både menneskerettigheter og departementet for agrar-utvikling, som spesielt skulle bidra til bedre forhold for småbønder og jordløse. Nå blir de fordrevet og tvangsflyttet for å skaffe plass for mer soyadyrking.

Så seint som i desember ble to landsbyer jevnet med jorda av bulldosere. Den ene var en teltlandsby, i den andre ble bolighus, en skole og en kirke rasert. I begge landsbyene dyrket innbyggerne mat, et femtitalls vekster. Avlingene ble sprøytet med glyfosat og plantene visnet. Maten ble ødelagt.

Slikt kan være vanskelig å fatte for oss som sitter på toppen av næringspyramiden i Nord-Europa, men så konkret er det når Andrioli hevder at dyrking av soya fører til mer sult. Brasilianere spiser ikke soya, men maniok, bønner, ris og mange frukter. Småbønder dyrker 70 prosent av maten som spises i landet. Når småbønder fordrives, og avlingene raseres, da blir det sult.

Også naturen blir ødelagt av de enorme åkrene med soya som monokultur. Ingen dyrker så mye soya som Brasil og ingen dyrker så billig soya. Selv Kina, soyaens hjemland, kjøper soya der. Monokulturer krever mye sprøyting, som regel fra fly. Dyrking av soya ødelegger jorda, vannet og artsmangfoldet, sier Andrioli. I kontrast til norske aktører som hevder at Brasil har naturgitte forhold for å dyrke soya.

Men er det «naturgitt» når regnskogen og savannen blir ødelagt? Norge er en bitte liten importør sammenlignet med store europeiske kjøttland, men vi er vevd inn i den samme modellen. Andrioli roser Norge for føre var-holdningen som gjør at vi ikke kjøper GMO-soya. Bruken av sprøytemidler økte sterkt da Brasil åpnet for genteknikk. Men han minner om at også soya uten GMO blir sprøytet.

Andrioli er viserektor ved Universidade Federal da Fronteira SUL (UFFS), et universitet han var med på å grunnlegge for at barna til småbønder og jordløse skulle få mulighet til å studere. Bøndene var selv med på å avgjøre hvilke studieretninger UFFS skulle ha.

Vi kan ikke lenger basere oss på arealer som trengs til mat i andre land.

Annonse

Landbruk er en av dem og her undervises det i en desentralisert modell hvor lokale bønder trekkes inn i forskningen. Det undervises i agroøkologiske metoder, og utvikles kunnskap og nye løsninger for et landbruk som ikke ødelegger naturen. Andrioli har nettopp knyttet kontakt for samarbeid med tre tyske universiteter.

Universitetet ønsker å knytte kontakter over hele verden. Kanskje noe også for Norge? Vi kunne importere en bedre landbruksmodell fra Brasil i stedet for billig soya. Et av budskapene til professoren fra Brasil er at europeerne må sørge for mat til egne husdyr. Det er dyrere og ville bety dyrere kjøtt. Men Brasil kunne dyrke den maten de trenger selv.

I stedet for å diskutere for og mot kjøtt, kunne vi ta utgangspunkt i hvor mange dyr vi har fôr til i Norge. Det ville bety mindre kjøtt, men bedre kjøtt. Mer beitedyr ville bety mer biologisk mangfold, sannsynligvis også mer lagring av karbon.

Synet på hva som er produktivt landbruk kan endre seg. Bønder i Brasil og Europa, Norge inkludert, må forene seg og se at de har felles interesser, mot store landbrukskonserner som Monsanto og Bayer, sier Andrioli. Han mener et småstrukturert landbruk i Europa kan bidra til en annerledes form for konsum som ikke er basert på soyaimport. Er ikke et slikt budskap som musikk i ørene på bønder i et land som Norge?

Jeg leser at nordnorske geitebønder vil begynne med kjekjøtt. Vi må få høre mer fra bønder om alternativene til soyakjøtt. Som samfunn trenger vi mer debatt og dialog om hva slags landbruk vi skal ha. Klodens økosystemer er sårbare, ressursene begrenset og vi kan ikke lenger basere oss på arealer som trengs til mat i andre land.

Les flere kommentarer av Kari Gåsvatn her.

Neste artikkel

Bård Hoksrud: – Det er mange dimensjoner med hest som er interessant og viktig