Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kari Gåsvatn: På sporet av mikroplast i matjord

Det er lett å forstå at fordøyelsessystemet til en hval bryter sammen når den har spist kilovis med plast. Men hva skjer når meitemarken og andre småkryp og mikroorganismer i jorda får i seg mikroplast?

For mye plast: Plastflommen må stanses med helt andre og politiske grep, skriver Kari Gåsvatn. Foto: Frank May / NTB scanpix

Plast brytes ikke ned, men oppløses til mikroplast og deretter nano-partikler, som også går inn i næringskjeden. Forskere er på sporet av en ny, alvorlig miljøkatastrofe som knapt er undersøkt.

Plastberget i verdenshavene er kartlagt og alarmen har gått også blant politikere. Sjøfuglene dør. Fisken på middagsbordet kan inneholde mikroplast, som er bittesmå plastpartikler. Plast blir også laget direkte som mikroplast og tilsatt kosmetikk, tannkrem, vaskepulver og andre produkter, og lander i avløps- og renseanlegg. Det som ikke blir filtrert ut, kan følge med slam som brukes som gjødsel. Hva gjør det med livet i jorda? Her er næringskjeden langt mer komplisert enn i havet.

Les også: Bitte små bitar - store bekymringar

Plastforurensning i jord er undersøkt bare punktvis. Vi vet så godt som ingenting, sier plante-økolog og professor Matthias Rillig ved Freie Universität i Berlin. Han er en av dem som vet mest og leder en forskergruppe som undersøker mikroplast i matjord og ferskvann. I vinter har han blitt intervjuet av flere tyske medier om foreløpige funn. Det er ikke hyggelig lesing.

Meitemark som får i seg mikroplast vokser ikke som den skal, eller den dør. Kanskje blir meitemarken spist av en fugl. Da lander plastpartiklene i næringskjeden over jorda.

Plast skal ikke i seg selv være giftig. Men miljøgifter hefter seg lett til mikroplasten, som til en magnet, og kan bli transportert ned i jorda. Mulig transport av smittestoffer blir også nevnt. Når mikroplasten etter hvert løser seg opp i enda mindre partikler og blir til nanoplast, har den fått helt andre egenskaper og kan trenge gjennom membraner.

Nanoplast kan trenge gjennom celleveggene til mikroorganismer jorda, til sopp og bakterier som er avgjørende for god jord. Kan partiklene komme inn i næringskjeden via planter?

Jordlivet består av økosystemer. Det er først nå vitenskapen er i ferd med å kartlegge disse fantastiske mikrosamfunnene som sørger for sunn jord. Da er det tragisk dersom vårt industrielle overforbruk kan være i ferd med å forstyrre disse økosystemene nettopp idet vi er i ferd med å oppdage dem.

Les også: Plasten ut av havet

Jorda må også beskyttes fra mikro- og nanoplast. Ingen vet hva plasten gjør med økosystemene i jorda.

Annonse

Professor Rillig understreker at forskningen rundt plast i matjord er helt i begynnelsen. Han skrev selv den første artikkelen om temaet i 2012. Å undersøke om det er plastpartikler i jorda er langt vanskeligere enn å undersøke vann. Plasten er også lettere å filtrere ut i vann. Fra jord er det nesten umulig.

Jeg angrer på at jeg kjøpte ei fleecejakke på salg, for å bruke når jeg gjør hagearbeid i kjølige vårkvelder. Da blir jakka møkkete og må i vaskemaskina, hvor fibrene følger med avløpsvann og kanskje havner på en åker. Jeg prøver gradvis å bytte ut såper, kremer og slikt med sertifisere naturprodukter hvor mikroplast er forbudt, men må ta en ekstra runde i skap og hyller. USA og flere andre land har faktisk forbudt mikroplast i kosmetikk.

Slike forbud er en begynnelse, og mikroplast er lett å erstatte i kosmetikk. Men mikroplasten er over alt, i vaskemidler, bruksgjenstander, klær, flaskevann og til og med i vann fra springen. Forbrukssystemene er lagt opp slik at det er nesten umulig å greie seg uten plast. Nå slår systemene tilbake, midt i matfatet og drikkevannet.

Å frakte handlevarer i engangs plastposer blir snart gammeldags. I mine to nærmeste økologiske supermarked i Berlin er det slutt på plastposer til frukt og grønnsaker. Det er papirposer som gjelder. I den ene butikken er det også poser som kan komposteres. For egen del skal jeg prøve å plukke plast langs veikanten når jeg går tur, for å kompensere for den fleecejakka. Men plastflommen må stanses med helt andre og politiske grep.

Les også: Venstre til kamp mot plast på kunstgressbaner

Jordvern har lenge handlet bare om areal. Gradvis forstår vi at mikrolivet og fruktbarheten i jorda må vernes. Det vernet må omfatte også beskyttelse fra mikro- og nanoplast. Kan naturen ordne opp selv, dersom vi slutter å forurense? Rillig sier det kan vise seg at mikroplasten bygger seg opp i jorda gjennom noen tusen år og så forsvinner igjen uten å ha gjort særlig skade. Naturen greier seg nok.

Da er det mer usikkert hva som skjer med oss mennesker, om vi ikke snart vikler oss ut av plastsamfunnet og hele overforbrukssamfunnet. Mikroplast har ingen ting å gjøre i næringskjeden og i matjorda til oss som lever nå.

Kari Gåsvatn skriver jevnlig i Nationen. Du kan lese flere av kommentarene hennes her.

Neste artikkel

Dyrene må få dekket sine naturlige behov