Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kari Gåsvatn: «Hva slags husdyr skal vi ha?»

Det går sikkert an å regne seg til at det er klimasmart at dyr står stille og innestengt, yter mye og proppes med kraftfôr.

Bildet er av en fiksert purke, noe som ikke er lov i norsk svinehold. Foto: Marko Beric / Mostphotos

Det var en akademiker som beviste at mor Nille var en stein. Slik blir det når utslipp studeres isolert og løsrevet fra alle andre systemer som er i ferd med å kollapse på kloden. Dyr trenger mat. De som spiser kraftfôr, som gris og kylling og ofte kyr, konkurrerer med mennesker om samme matfat.

Også mennesker trenger mat. Ikke bare i dag, men også i framtida, dersom vi unngår en klimakatastrofe. Vi må jo tro at kloden har en framtid. Hvor skal maten komme fra, dersom Norge er gjengrodd, soyaåkrene i Sør-Amerika er utpint og økosystemene har brutt sammen? Gå på en bensinstasjon og kjøpe en pølse? Selv oljepenger er verdiløse dersom grunnlaget for å dyrke mat er borte.

Dyr er ikke maskiner. De produserer møkk og gylle som må plasseres et sted. I Tyskland snakker de om gylleturisme, når tankvogner fra naboland oversvømmer landskapet med nitrat. Det som er verdifull gjødsel i passe mengder i et kretsløp, blir et enormt miljøproblem i dyretette områder. Innestengte husdyr er dessuten i strid med alle begreper om dyrevelferd. Alle dyr fortjener å få være ute.

• LES OGSÅ: Smilende griser og rotter som ler

For vel to uker siden foran Grüne Woche ble det lagt fram et kjøttatlas i Berlin. Fleischatlas utgis av Heinrich Böll-stiftelsen, BUND (søsterorganisasjon til Naturvernforbundet) og Le Monde Diplomatique for sjette gang, med tall og fakta om husdyr og kjøttforbruk og forslag for bedre dyrehold. Jeg trenger ikke engang fortelle at atlaset er kritisk til import av billigfôr og går inn for at dyrehold knyttes til areal. Slike krav er akutte i et land som er verdensmester i å produsere kjøtt for eksport, på miljøets og vanlige bønders bekostning.

• LES OGSÅ: – Vi har tro på at de andre husdyrnæringene kan bli dyrevennlige, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

Mer interessant er analysen av hvorfor systemet er så vanskelig å endre: Mange tjener penger på det, fôrimportører, kjøtteksportører, plantevernforhandlere, havneinteresser, redere. Det er bare å ramse opp. Mange har økonomiske interesser i at kua blir gjort til gris og gomler kraftfôr. Storfe (og andre dyr) på beite er uinteressant for de samme interessene. Jeg skal ikke dra resonnementet lenger enn det ble gjort på pressekonferansen, men det er alltid et godt råd å følge pengene.

Rådet bør gjelde også i utslippsforskningen. Sosiolog Ketil Skogen skrev i en kronikk i Klassekampen rett over jul: «Kan noen bruke klimaproblemet som begrunnelse for profitabel naturrasering? Ja, det går fint.» Hans skrev om kraftindustrien, men utsagnet er like aktuelt for landbruket. Alt kan bevises ved hjelp av forskning. Jeg skulle ønske bønder var mer selektive med å omfavne alt som kalles klimasmart landbruk.

Mange har økonomiske interesser i at kua blir gjort til gris og gomler kraftfôr.

Annonse

Selv ville jeg ikke savne kjøtt, men det finnes en verden bortenfor min tallerken. Norge kan dyrke mye mer grønnsaker enn i dag. Likevel er norsk matsuverenitet umulig uten kjøtt basert på beite. Norge er som det er. Verden er sammensatt og mangfoldig. I lokale kretsløp har husdyr en avgjørende plass. Spørsmålet er hva slags husdyr det skal det være, hva de skal spise og hvor fort de skal vokse?

• LES OGSÅ: Høy pris for billig kjøtt

For utslippsforskere med tunnelsyn er det klimasmart med høy produksjon per dyr. Men skulle vi ikke begynne med slow food og kortreist? Mindre kjøtt, men bedre kjøtt. Kjøttatlaset tar også for seg satsingen på spesialiserte og høytytende dyr. Effektive verpehøner forutsetter at kyllinger med feil kjønn må drepes. Dess mer effektiv melkekua blir, dess mer uinteressant blir oksekalven som mat.

Anita Idel, tysk veterinær og kjent også i Norge etter flere foredrag, skriver at det mest bærekraftige er å gå bort fra ensidig høytytende dyr i melk- og eggproduksjon og gå over til kombidyr. Kua er skapt til å spise gras. Det er først når den selekteres til å bli høytytende og næringskonkurrent til mennesket at den blir et klimaproblem. Kyr på beite betyr lagring av karbon og dermed avlastning for atmosfæren, skriver hun.

• LES OGSÅ: Hilde Lysengen Havro kommenterer "Er det berekraftig å eta kjøtt?"

Det er et systemproblem. Før jul kom det fram at avl i Norge kan ha ført til mer aggressive griser som biter halen av hverandre. Norge har riktignok en kombi-ku, men også den spiser kraftfôr og hylles for rekordytelser. Hønene er ikke kombi, bortsett fra spredte forsøk. Ifølge Nationen drepes årlig 3,5 millioner hanekyllinger. Høytytende dyr er en del av voksesyken. Nå er dyrevernere på ballen. Det er bra, men hva sier bøndene og utslippsforskerne? Og hva sier sunn fornuft? Klimaet kan aldri reddes med å fortelle folk flest at dyr på beite er et problem.

Neste artikkel

– Jeg er mer oppmerksom i grisehuset