Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor er den gode, fristende GMO-maten?

Det er knivskarp konkurranse om priser og utmerkelser på norske matfestivaler. Ingen savner GMO-mat der.

Matfestivaler: Det er knivskarp konkurranse om utmerkelser, men ingen savner genmodifisert mat. Foto: Vidar Sandnes

For første gang har forbrukere fått et genmodifisert dyr på matbordet. En laks. Et kanadisk firma, AquaBounty, har ved å sette inn et gen fra annen fisk greid å utvikle en laks som vokser dobbelt så fort som annen laks. Nå er flere tonn av GMO-fisken solgt. Ikke fordi forbrukerne har stått og trippet og ventet på laksen. Men fordi de ikke vet hva de har kjøpt. I Canada er det ingen krav om å merke genmodifisert mat.

Vi som er generelt skeptisk til dyr fra masseoppdrett, forstår ikke hvorfor vi skulle ha lyst på en langreist laks som vokser ekstra fort. Den passer ikke til dagens trend med slowfood og kortreist. Men GMO-laksen har blitt et tema i EU, fordi handelsavtalen med Canada – Ceta – nettopp er trådt i kraft.

Riktignok bare «foreløpig», i påvente av behandling i nasjonalforsamlingene i samtlige EU-land. Spania, Latvia og Danmark har alt godkjent avtalen. Den omstridte investorbeskyttelsen trer riktignok ikke i kraft før alle har ratifisert.

Men mat kan det handles med, og tollen på fisk blir nesten borte. Canada er verdens femte største på genmodifisert mat. Alt i 2009 klaget de EU inn for Verdens handelsorganisasjon WTO fordi GMO-mat ble utestengt. Striden endte med at Canada skulle få selge mer av annen mat til EU.

• Les også: Uvitenskapelig motstand mot genredigering av matplanter

Teksten i Ceta-avtalen er uklar når det gjelder genmodifisert mat. I EU må slik mat i utgangspunktet merkes, og butikkene vil ikke ha den. Men fordi GMO-laksen ikke merkes i Canada, er det en mulighet for at den slipper inn.

Dermed kan kanadisk laks få et dårlig rykte i EU. Det er bra for norsk laks, så lenge havbruksnæringen i Norge ikke bruker genmodifisert fôr, langt mindre genmodifiserer selve laksen. Vi kan være kritiske også til norsk laksenæring, men det er lett å se at norsk laks her har et konkurransefortrinn. Og vanskelig å forstå hva norske GMO-tilhengere mener når de hevder at den strenge bioteknologiloven er en hindring for konkurransedyktig norsk matproduksjon.

Jeg kritiserer ofte det ulne ordet «konkurransedyktig». Det brukes i hytt og vær og ofte som forsvar for nedbygging av standarder og for å presse siste dråpe ut av folk og dyr. Men ordet kan også beskrive hva markedet etterspør. Og det er ikke mer genmodifisert mat og fôr. Slik mat og fôr har vært mulig å innføre bare der forbrukerne ikke har vært informert.

Genmodifisert fôr må ikke merkes i EU. Derfor har det vært vanlig at husdyr får (importert) GMO-fôr. Det er slik fôrimport som utløser de fleste GMO-kampene i Brussel. Fôrplanter i USA, Brasil og Argentina blir genmodifisert til å tåle stadig nye typer sprøytegift eller det utvikles planter som selv produserer gift for å holde insekter unna.

«Bioteknologisk forskning har mye å bidra med, men den har ikke gitt verden bedre mat.»

Annonse

• Les også: Det kreves imidlertid langt mer kunnskap om de nye GMO-ene før vi eventuelt kan godkjenne dem til bruk utenfor laboratoriet, skriver Aina Bartmann.

Det har vært umulig å få en offentlig merkeordning i EU for melk, melkeprodukter og kjøtt fra dyr som spiser GMO-fôr. Derfor vet vi ikke hva dyra har spist når vi importerer ost og storfekjøtt til Norge. I Tyskland har det de siste ti årene vært en frivillig merkeordning, «Ohne Gentechnik» – uten genteknikk, for melk og melkeprodukter fra dyr som spiser ikke-modifisert fôr.

Noen forklarer folks motvilje mot GMO med motvilje mot teknologi og vitenskap. Dersom det var forklaringen, ville en slik merkeordning være dømt til å mislykkes. Men merkeordningen blir mer og mer populær. Nye tall fra meieriene i Bayern viser en sterk økning av melk og melkeprodukter fra kyr som får GMO-fritt fôr, til sammen tre millioner tonn GMO-fri melk.

• Les også: – Kunstig kjøtt vil koste 10 til 20 kroner kiloen

I tillegg kommer 473.000 tonn økologisk melk, som uansett er produsert uten genmodifisert fôr. Til sammen utgjør det nesten 40 prosent av melkemengden i delstaten. I 2017 tror de GMO-fri melk vil utgjøre 55 prosent.

Canada har også utviklet en genmodifisert potet som skal være full av gode egenskaper. Poteten dyrkes og selges i USA, men McDonald vil ikke bruke den. I Brasil skal et nytt genmodifisert sukkerrør dyrkes. GMO-planter forutsetter monokulturer. I strid med den nye trenden i landbruket med å se på hvilke planter som trives sammen og hjelper hverandre med å bekjempe skadedyr. Vitenskapen støtter gammel kunnskap.

Jeg undres ofte over hvor fjernt forkjemperne for en annerledes GMO-lovgivning i Norge står fra den praktiske hverdagen. Argumentene er så svevende at også språket blir uklart. Hvor er den gode, fristende GMO-maten? Det er knivskarp konkurranse om priser og utmerkelser på norske matfestivaler. Ingen savner GMO-mat der.

God forskning greier seg uten raljering med føre var-tankegangen. Bioteknologisk forskning har mye å bidra med, men den har ikke gitt verden bedre mat.

Neste artikkel

Paragrafstrid om EUs energibyrå