Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvem skal hjelpe oss til å overleve?

I år greier jeg ikke bestemme meg for hva jeg skal stemme på, og det er jeg ikke alene om. Er det fordi så mye står på spill for oss som vil ha skifte i Norge? Er vi redde for å kaste bort stemmene våre?

Overlevelsestema: Vern av jord er mer enn vern mot nedbygging, og det angår hele menneskeheten. Foto: Siri Juell Rasmussen

Mye står på spill også i den store verden, hvor umodne menn har fingeren på atomknappen, og hvor ekstremvær forteller om en klode på randen av økologisk sammenbrudd. Flom, storm og tørke er symptomer. Flyktninger drukner på vei til vårt forskansede overforbruk.

Hvilke partier kan hjelpe oss med å berge en sårbar klode og vår anstendighet? Skattelette er gårsdagens tema. Dypest sett er vår livsstil på valg, en livslogikk basert på konkurranse og den sterkes rett økonomisk og militært.

Allerede 4. august i år hadde vi brukt opp ressursene jorda har til oss for hele året. Råstoff, energi, åkerland, skog, vann og andre ressurser er med i regnestykket fra Global Footprint Network. Datoen for når kvoten er brukt opp, kommer tidligere for hvert år. Vi lever på forskudd og vestlige land forsyner seg grovest. Dersom det ble kastet bare halvparten så mye mat som i dag, kunne grensa flyttes 11 dager utover høsten igjen.

• LES OGSÅ: Måling: Dødt løp – Rødt og MDG avgjør

Alle vil kaste mindre mat. Men moral er ikke nok. Det er noen strukturer som fører til mer matkasting. Bare tenk på hvor mye egg som må kastes på grunn av fipronil. Alle skandaler knyttet til bearbeiding av mat, uoversiktlige handelsveier, beinhard billigkonkurranse og fri flyt fører automatisk til stort svinn.

Det industrielle landbruket driver rovdrift på jord og grunnvann. Smarttelefoner og andre dingser har innebygd slitasje. Å kjøpe og kaste betyr økt vekst, men tømmer kloden.

For å endre strukturer, trengs det politikk, nye regler, nye handelsavtaler. Vi kommer ikke forbi de ufullkomne partiene. Jeg heier på Miljøpartiet De Grønne fordi de stiller spørsmål ved forbruket. Vekst som mål på framgang har overlevd seg selv.

• LES OGSÅ: Kjøttproduksjonen i Norge har eksplodert siden 1990-tallet. Likevel har klimautslippene fra landbruket gått ned.

Men jeg kan ikke stemme på et parti som vil fortette boligområdene i Oslo på en måte som minner om betongkommunisme. Målet med å bygge i høyden og samle folket ved trikk og bane er mindre klimautslipp. Men det blir alltid mer utslipp når hus rives for å bygge nytt. Å flytte folk som brikker er også dårlig politikk.

Selv de mest idealistiske partier kan bli instrument for det motsatte av den ideologien de står for. Jeg heier på Senterpartiet, som vil ha tjenester der folk bor og protesterer mot reformene som utarmer landet og fører til fraflytting, utrygghet og tomme hus. Men i et parti som ellers er så klart på lokalsamfunnet side, savner jeg en landbrukspolitikk som tar tydelig utgangspunkt i lokale kretsløp og ressurser.

Ingen partier er fullkomne. Jeg heier på MDG, Sp, SV og Rødt. Kanskje de fire kan bli enige om en jordpolitikk.

Annonse

Slik fortsetter vi fra parti til parti, vi som ikke har bestemt oss. Jeg heier på SV som pådriver for en atomvåpenfri verden og for at fisken skal være folkets eie. Og jeg heier på Rødt, som så tydelig vil stanse velferdsprofitørenes sugerør i felleskassa.

Valget står mellom et av disse fire partiene. Bare tre av dem vil avskaffe EØS-avtalen, som gjør at stortingspolitikere får mindre makt, og at stadig flere områder overlates til et liberalisert marked.

Hva er viktigst? Jeg låner ordet «overlevelsestema» fra tysk valgkamp. Foran duellen mellom kanslerkandidatene 3. september sendte organisasjoner og enkeltpersoner med tilknytning til landbruket et åpent brev til de tyske tv-kanalene, med bønn om at journalistene måtte snakke om jord som ressurs.

Brevet handler ikke bare om å verne jord fra nedbygging, men også vern fra feil og ensidig bruk som ødelegger fruktbarheten og truer det biologiske mangfoldet i jorda.

Den naturlige motstandsdyktigheten i jorda svekkes av kjemisk-syntetiske stoffer som gjødsel og sprøytemidler, og for liten bruk av vekstskifte. 10 millioner hektar jord i verden går ifølge brevet tapt årlig som følge av feil type landbruk og klimaendringer.

• LES OGSÅ: Dale varslar meir frislepp og liberalisering

Jordvern er ingen sektor, men livsgrunnlag. Tap av jord påvirker alle andre områder og fører til mer politisk spenning og migrasjon i verden. Import av mat og fôr til Norge betyr at vi legger beslag på andres jord og påskynder flukt. Det positive budskapet i det tyske brevet er at et landbruk som bygger opp humuslaget, bidrar både til økte avlinger og til lagring av store mengder karbon.

Bruken av jord og arbeidet mot atomvåpen er overlevelsestema som angår menneskeheten. Også i norsk valgkamp er matjorda blendet ut. Som journalist må jeg etterlyse slike tema og som velger må jeg se hvem som følger opp.

Kanskje kunne de partiene jeg heier på, med all sin ufullkommenhet, gå sammen om en jordpolitikk foran neste valg? Politikk er små skritt, også når det haster.

Neste artikkel

Tysk landbruk på billigsalg