Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva med et opplysningskontor?

Det må være smartere å ta livet av opplysningskontorene i sin nåværende form. Dagens struktur for forbrukerpåvirkning er like utdatert som CD-ROMen.

Et samlet kompetansesenter som jobber med kostholdsråd og massiv påvirkning kun med samfunnshelsen for øye er hva Per Borglund ønsker seg. Foto: Colourbox

Aller først: Jeg sitter her med minst to hatter på hodet og skriver denne kommentaren. Forbrukerhatten og den adskillig mer pompøse redaktørhatten.

Som sjef i Mat fra Norge får jeg ofte god og verdifull hjelp fra opplysningskontorene. De forsyner oss med bilder, oppskrifter og fakta om alt fra svinekoteletter til nasjonaldagens festkaker. De er nyttige og hyggelige samarbeidspartnere, med andre ord.

Men det står strid om opplysningskontorene. Det finnes ett for kjøtt og egg, ett for frukt og grønt, ett for korn og ett for meieriprodukter. (I tillegg kommer Norges sjømatråd (godfisk.no), som har hele verden som virkeområde.)

Slik jeg tolker stoda vil landbruksminister Jon Georg Dale legge ned de fire opplysningskontorene. Men Stortinget har spent bein på matministeren, som tålmodig og vingeklippet må vente på en evaluering av landbrukets totale opplysningsarbeid. Det er noe som heter Omsetningsrådet som en eller annen gang skal mene noe om dette.

La meg spole tiden tilbake til rundt 1994. Den gang hadde jeg fått ansvar for å lose avisen VG inn i den nye og spennende digitale hverdagen. Dette førte etter hvert til etableringen av velkjente VG Nett, men før det lekte vi oss med det fantastiske mediet CD-ROM. Tenk, på én liten plastplate à la en musikk-CD kunne du stappe inn hundretusenvis av tekstsider, kombinert med bilder, film og lyd.

Ett av prosjektene vi gjennomførte het «999 oppskrifter og tips, VG i ROM og kjøkken», Norges første digitale kokebok. Hele VGs arkiv av oppskrifter, vintips og annet matstoff fikk et nytt liv, kombinert med ferske videosnutter som viste forskjellige kjøkkenteknikker osv.

Vi ville også teste nye finansieringsformer med denne CD-ROMen. Det kostet skjorta å få den produsert, og i min visdom mente jeg at opplysningskontorene måtte være de helt åpenbare annonsører eller sponsorer. De forskjellige kontorene kunne få hver sine like store annonseflater på ROMen.

• LES OGSÅ: Hilde Lysengen Havro kommenterer Matprat fremjar importkjøtt

Annonseselgeren som fikk dette oppdraget kom tilbake med håret stående til alle kanter, og rapporterte om et oppdrag like vrient som å skape fred i Midtøsten. Opplysningskontorene ville slett ikke dele oppmerksomheten med hverandre. Jeg husker at replikken «de hater jo hverandre!» falt i kampens hete. (Det endte med at Gilde kjøpte hele annonsepakka eksklusivt for mange hundre tusen kroner, så kjøttindustrien trakk det lengste strået.)

Det ligger jo i kortene at dagens fire landbruksbaserte opplysningskontorer sitter på hver sin tue og kjemper for hver sin sak. Opplysningskontoret for kjøtt og egg har en eneste fordømt oppgave: Å få oss til å kjøpe og spise mer kjøtt og egg. Opplysningskontoret for frukt og grønt kjemper med nebb og klør for å få nordmenn til å gafle i seg mest mulig grøntfôr. Og så videre.

Det ligger jo i kortene at dagens fire landbruksbaserte opplysningskontorer sitter på hver sin tue og kjemper for hver sin sak.

Annonse

Men er dette lurt? Både du og jeg vet nok om kosthold og helse til å vite at det vi trenger er et balansert inntak av næringsmidler. Helsedirektoratet fastslår gang på gang at vi burde spise mer ditt og mer datt (fortrinnsvis fisk og grønt), og mindre kjøtt. Myndighetene har til og med fastsatt et mål om at forbruket av fisk skal opp med 20 prosent innen 2021, skriver NTB. Allikevel synker forbruket av sjømat. Vi spiser mer og mer kjøtt. Vi blir feitere og mer usunne.

Jeg er usedvanlig forsiktig sagt ingen motstander av kjøtt, men er samtidig smart nok til å skjønne at mine tre-fire ukentlige fiskemåltider trolig kommer til å gi meg et litt lengre liv enn det familiens genetikk har lagt til rette for.

• LES OGSÅ: Hvem sitt ærend løper Nationen?

Det er derfor jeg lurer på om vi ikke trenger bare ett opplysningskontor. Et samlet kompetansesenter som jobber med kostholdsråd og massiv påvirkning kun med samfunnshelsen for øye.

Det fine med denne ideen er at denne kunnskapsbasen allerede finnes, i form av de ansatte ved fire opplysningskontorene vi har nå, sammen med gjengen som sitter og kaver forgjeves for å få opp forbruket av fisk.

• LES OGSÅ: Stortinget stoppar nedlegging av Opplysningskontora

Det må da virkelig være lurere at opplysningskreftene samles om å endre befolkningens inntak av mat i en retning som bedrer vår helse, enn at deler av landbruket skal opprettholde en for høy produksjon av mat vi vet at sakte tar livet av oss.

Da må det være smartere å ta livet av opplysningskontorene i sin nåværende form. Dagens struktur for forbrukerpåvirkning er like utdatert som CD-ROMen.

Neste artikkel

VM i kjedelig?