Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gift-landbrukets tragedier

Fotograf Piovano snakker om «dryppende død, stille folkemord». Selv med bruk av mindre sterke ord kan vi ikke late som om det ikke angår oss, skriver Kari Gåsvatn.

Sykdom og misdannelser: Argentinske Lucas Techeira ble født med en uhelbredelig hudsykdom, forårsaket av en gendefekt. Pablo E. Piovanos bilder vises i Willy Brandt-Haus i Berlin. Foto: Pablo E. Piovano

I Argentina har debatt om sprøytemidler vært tabu. Landet forsyner verden med dyrefôr fra soya og mais. Mest til Kina, men Norge mottar også sin andel. Giftlandbruket betyr viktige valutainntekter for Argentina. Norge får billig fôr.

Men noen betaler prisen. De som bor i nærheten av de enorme åkrene som sprøytes fra fly og ikke har mulighet til å slippe unna tåka av glyfosat og annen gift. Verden oppdager nå tragediene av sykdom, misdannelser og dødfødsler som følger med sprøytemiddelbruken der fôret for husdyra våre dyrkes. Her er det tyngste argumentet i kraftfôrdebatten.

Nettverk av leger i Argentina har lenge slått alarm, men myndighetene har ikke fulgt opp. Også argentinske medier har vært tause. De er avhengige av reklameinntekter fra agrar-konsernene. Den unge fotojournalisten Pablo Piovano ville vite mer og reiste ut av Buenos Aires, til berørte landsbyer, snakket med folk og fotograferte over flere år i 50 familier. Nå vises noen av bildene i Berlin, i en utstilling i Willy Brandt-Haus.

Skadene får ansikt. Hudsykdommer. Kreft. Lungesykdommer. Barn som er født med misdannelser og utviklingshemninger og trenger pleie på heltid. Forekomsten av kreft blant barn er tredoblet i områder som sprøytes. Antall dødfødsler har steget dramatisk.

Fabian Tomasi lastet flyene med gift. Nå er han så svak at han knapt kan bevege seg og må pleies av sin mor og datter. Diagnose: Toksisk nevropati. Han begynte å studere temaet gift, ble aktivist på tross av sykdommen og spør hva som skjer med landet hans. Før vokste det alle slags frukter og grønnsaker. Nå er det bare soya, mais, monokulturer.

Piovano var selv på åpningen i Berlin og fortalte om reisene til de sprøyterammede. Han er imponert over måten de lever med sine lidelser og smerter, med både humor og verdighet. De ble hans venner og han vil gjøre verden oppmerksom på deres situasjon. Men han hadde aldri trodd at bildene ville vekke slik oppsikt utenfor landets grenser.

Bildene er fulle av følelser. Slik må det være, mener han, objektivitet er umulig, selv om han som journalist alltid vil være kritisk og fortsette å undersøke sannheten.

Han mener over 13 millioner er direkte rammet og håper ofrene en dag får erstatning, selv om det kan ta tid.

En parallell fotoutstilling i Willy Brandt-Haus viser bilder fra den japanske skandalen i Minamata. En kjemifabrikk dumpet avfall i sjøen. Kvikksølvet gjorde at folk ble syke og fikk misdannede barn når de spiste fisken der. Den kjente amerikanske fotojournalisten W. Eugene Smith dokumenterte på 70-tallet skadene sammen med sin japanskfødte kone. Selv ble Smith så skadet av fabrikkens vakter at han aldri greide å fotografere mer. Men bildene vekket verden. Fotografen fikk ikke selv oppleve det, men erstatningene kom 30 år seinere.

En debatt om vår helse er for snevert så lenge vi har et landbruk basert på innsatsmidler fra land hvor vi vet at slike midler skader folk.

Annonse

• LES OGSÅ: Vi kan snart slippe glyfosat i natur og mat. Vi kan få en hel del annet på kjøpet, skriver kommentator Hans Bårdsgård.

Håpet er hellig, sier Piovano. Livet er hellig for ham. Mat som er livsviktig energi for menneskene, er blitt bare en vare, sier han. Det kjemiske landbruket kombinert med GMO har etter hans mening ødelagt en mangfoldig såvarekultur.

Det er ikke tilfeldig at utstillingen vises nå, midt i den følsomme europeiske debatten om glyfosat. En utstilling i sosialdemokratenes eget hus, er ikke et partipolitisk statement. Men miljøminister Barbara Hendricks (SPD) er motstander av forlenget godkjennelse av glyfosat. Landbruksminister Christian Schmidt sier ja.

Det er derfor Tyskland avholder seg fra å stemme i Brussel. Slik det er avtalt i koalisjonsavtalen. SPD går nå ut av regjeringen. De grønne er med i forhandlinger om en ny tysk koalisjon og de har markert enda sterkere motstand mot glyfosat.

Kampen om glyfosat er en debatt om retningen på europeisk landbruk. Har det giftbaserte landbruket med monokulturer nådd en grense? Selv om glyfosat skulle bli forbudt i EU, er det fortsatt tillatt i Argentina og andre land som forsyner Europa med dyrefôr.

Det er for snevert å avgrense debatten om sprøytemidler til hva som er helseskadelig for oss så lenge vi har et landbruk basert på såkalte innsatsfaktorer fra land hvor vi vet at slike midler skader folk. Fotograf Piovano snakker om «dryppende død, stille folkemord». Selv med bruk av mindre sterke ord kan vi ikke late som om det ikke angår oss.

Forholdene i Argentina burde interessere oss selv om vi ikke hentet dyrefôr der. Først og fremst på grunn av menneskelig lidelse. Men også med tanke på hva som skjer med åkrene der, småkrypene i jorda, insektene og fuglene, det samspillet som alt liv i naturen er avhengig av og som i siste omgang er forutsetningen for å dyrke mat i verden.

Neste artikkel

Kari Gåsvatn: Nedkjølt klode uten mat