Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den velutstyrte mannen

Ja, overskriften er selvbiografisk, men den handler dessverre bare om kjøkkenutstyr og redskaper.

Fra forfatterens garasje: Slik kan en kirkegård for utrangerte kjøkkenredskaper se ut. Det viser seg at man klarer seg fint uten et par trykk-kokere, flere fiskekjeler, leirgryter og elektriske griller. (Bildet er dessverre ikke arrangert). Foto: Per A. Borglund

Overskriften er attpåtil stjålet fra Olav Birkeland og Jørgen O. Grann, som ga ut ei bok med den samme tittelen for noen år siden.

«Utstyrshysteriet er helt naturlig», skrev de to forfatterne. I 1960 fantes det i snitt 12 kjøkkenredskaper i et typisk norsk kjøkken, den gang inkludert kjeler, panner og kniver. Birkeland og Grann konkluderte med at i dag har mennene invadert hjemmekjøkkenet, med ambisjoner om å være like gode som stjernekokkene. Over 232 sider argumentere de to for at vi absolutt trenger champagnevisper, sous vide og crème brûlée-brennere.

Mon det. La meg først si at jeg som matjournalist er nøye på at jeg aldri kaller meg kokk, ikke engang amatørkokk. Jeg tilbereder mat, ja visst, men folk med fagutdannelse skal få ha tittelen i fred. Bladfyk er nok for meg, men gudene skal vite at jeg uansett har dratt på meg hauger og lass av kokkeredskaper!

Det er høst, og tid for å rydde. Alle vet at det finnes hundretusener av garasjer her i landet der det ikke er plass til en bil, knapt en moped. Jeg har strengt tatt tre garasjer, men fortsatt det samme problemet.

Og det slår meg nå at mye av årsaken er en opphopning av griller, bålpanner, brennere, overdimensjonerte kjeler og panner (ett sted skal jo saftkokeren med 25 liters beholder stå), sjampanjekjølere, pølsemaskiner, leirgryter (oi, den hareoppskriften med rødvin og grønnsaker fra 1980-tallet glemmer jeg aldri), blendere, frityrmaskiner, kjøttkverner, suppekoker (den var virkelig elendig!) og en knakende kjekk sopp- og frukttørker.

Min dystre spådom er at de to fonduegrytene og raclette-settet aldri mer vil bli brukt, og den virkelig lekre (men akk så ubrukelige) elektriske design-grillen (italiensk, avskjedspresang fra VG) har nok hatt sin siste nærkontakt med en biff.

Jeg er redd syltepressene, fiskekjelene (den største er 80 centimeter lang), Høyangs klassiske ving-panne fra 1994 (med en krage på kanten for å lagre sprøtt bacon mens det var eggenes tur) og trykk-kokerne har gjort sitt. Jeg har virkelig ikke behov for å få fårikålen ferdig på 20 minutter, eller hva som nå er mulig ved hjelp av en slik innretning.

Spørsmålet blir da (i tillegg til «hvor pokker skal jeg sette motorsykkelen i vinter?» hva vi (menn primært, kvinnene er litt enklere av seg), egentlig trenger av kjøkkenutstyr og redskaper?

Vi må ha gode kniver, kokkekniver av alle slag. En kniv til 500 kroner, som passer deg, kan være like god som en til 1500 kroner. Jeg er en hund etter stekepanner. Du må ha rett panne til riktig bruk. Det betyr at kjøkkenet må ha fire-fem gode panner, fra non-stick til støpejern.

Det er bare snobbete idioter, som meg, som samler på kobberkjeler.

Annonse

Jeg klarer meg ikke uten gode skjærefjøler, både av tre og plast. Kjeler må vi ha, de av stål fra IKEA er gode nok til de fleste formål. (Det er bare snobbete idioter, som meg, som samler på kobberkjeler. De er jo så fiiiine.)

Hva da med disse nye, fjonge maskinene? Den siste jeg kvitter meg med er en dyr, god kaffemaskin som hver morgen gir meg kaffe med steamet melk, med nykvernet kaffe som viktigste ingrediens.

Jeg blånekter å kaste ut min crockpot, en enkel maskin som varmebehandler maten mens jeg ikke en gang trenger å være til stede. Dette er en dings jeg virkelig anbefaler alle å skaffe seg. Det er en drøm å lade kjelen med en svineknoke, væske og rotgrønnsaker på morgenen, og komme hjem til ferdig middag på ettermiddagen. Min italienske iskremmaskin får være inne i varmen, selv om dens kalde oppdrag bare utføres to ganger i løpet av et år.

Resultatet forsvarer plassen den beslaglegger i skapet. Min sous vide overlever også, selv om den første kjærligheten er over. Et langvarig, passe hett møte i ny og ne får være greit. Teknikken er formidabel når for eksempel et stykke kjøtt skal varmebehandles perfekt ned til minste halve grad i kjernetemperatur. Den tilhørende vakuum-maskinen er dessuten uunnværlig for den som røyker mat og trenger å emballere sine produkter.

Men det viktigste du fyller kjøkkenet ditt med er gode råvarer, flust med tid og en bunke gode oppskrifter. Og en rikelig dose lidenskap for å tilberede mat.

Det vi fyller garasjer, kott og uthus med, får bli en annen sak. Jeg er uansett overbevist om at bilen må stå ute også denne vinteren.

Skodaen er tross alt ikke min viktigste kjele-degge.

Neste artikkel

Avdelingen for gode råd