Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk kraft gjør Europa renere

Nei til EUs fremstilling av hva Acer er må tas med en klype salt, skriver Lene Westgaard-Halle i ukas Fra Løvebakken.

Norsk kraft: Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalen. Foto: Paul Kleiven / Scanpix

Norge er velsignet hva gjelder energi. Vi har nytt godt av inntektene fra oljen, og vi har samtidig bygget ut ren vannkraft. Nesten all norsk elektrisitetsproduksjon kommer av nettopp den klimavennlige vannkraften. Det ikke situasjonen i resten av Europa. Kullkraften har i mange tiår lagt mørke skyer over vår del av verden. Dette har vi i Norge verktøyene til å endre på.

Samtidig som vi forsøker å bidra til renere luft i Europa, har Nei til EU har funnet sin nye kjepphest: Ikke del norsk, ren vannkraftsoverskudd. Med noen. Spesielt ikke med EU. Det er kanskje ikke så overraskende, men hvorfor mener de det? Er de redd EU skal stjele alle fossefallene våre? Skal Norge selges? Er det slutt på arvesølv? Er vi på vei mot avgrunnen? Det er i hvert fall inntrykket jeg satt igjen med etter å ha lest organisasjonens lobbynotat.

Normale folk pugger ikke EU-direktiver, og man er nok spesielt interessert om man faktisk vet hva EUs energimarkedspakke fra 2009 egentlig inneholder og hva ACER betyr. Noe særlig klokere blir man ikke om man kun forholder seg til folk som er blindt for, eller blindt mot. Derfor bør man ta Nei til EUs fremstilling med en klype salt. Deres inngang til alt fra EU har, forståelig nok, et ideologisk utgangspunkt, og det er helt greit, så lenge man husker på at fremstillingen ofte ikke blir særlig nyansert.

Dette gjelder også i spørsmålet om vi skal samarbeide med Europa om å sikre ren energi til naboene våre. For norsk energipolitikk ligger i det all vesentligste fast, uavhengig av den tredje energimarkedspakken. Norsk regelverk om konsesjoner til strømnett og kraftverk, samt forvaltningen av naturressursene våre, vil fortsatt gjelde.

Ingen skal ta fossefallene våre, ingen skal stjele arvesølvet vårt. Selv om vi innlemmer et harmonisert regelverk for organiseringen av kraftmarkedene gjennom EØS-avtalen, har Norge selvfølgelig fortsatt suverenitet over disponeringen av egne energiressurser og energipolitikk for øvrig. 

De europeiske og norske energimarkedene har allerede gjennom flere tiår vært nært forbundet gjennom fysiske overføringsforbindelser og sammenknyttede markeder. Dette har vi nytt godt av i Norge i årevis, så hvorfor skal vi nasjonalisere alt nå?

Denne utviklingen mot et mer klimavennlig energisystem i EU krever større grad av koordinering mellom EU-land og energimyndigheter, derfor opprettes et byrå for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter for energi, ACER. ACER er ikke lovgivende myndighet, men har beslutningsmyndighet i enkelte spørsmål knyttet til utveksling av strøm mellom land dersom det skulle være uenighet.

EUs energiunion er bra for verdiskapingen i Norge, den sikrer forsyningssikkerhet og er bra for klimaet.

Annonse

EUs energiunion er bra for verdiskapingen i Norge, den sikrer forsyningssikkerhet og er bra for klimaet. Økt innslag av fornybar energi, markedsutforming og energieffektivisering skal i større grad enn tidligere ses i sammenheng, noe som er spesielt positivt for Europas arbeid med ren energi. Det ironiske midt i det enkelte ønsker å lage mye oppstyr rundt, er at for Norge endrer det lite, ettersom vi har vært organisert på denne måten i mange år.

Omkring 90 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. I Norge er det kommunene, fylkeskommunene og staten som eier nesten all vannkraft. I 2008 ble det gjort endringer i lovgivningen for å sikre det offentlige eierskapet til landets vannkraftressurser. Senest i juni i fjor sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til lovtekniske og språklige oppdateringer i lovverket, som også bekrefter det offentlige eierskapet til vannkraftressursene. Arvesølvet forblir vårt!

Nei til EU hevder, uten å dokumentere det, at kraftprisene vil gå opp som følge av norsk tilknytning til ACER. Det er feil. Strømprisene norske husholdninger og industri betaler består av selve kraftprisen, nettleie og avgifter. Kraftprisen har i mange år blitt påvirket av utviklingene i landene omkrig oss. Både Sverige og Danmark er EU-land og omfattet av EUs energiregelverk.

Utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia, som er under bygging, vil ifølge NVE kunne gi en økning i norsk kraftpris på 1-2 øre/kWh mot 2030, men prisen vil sannsynligvis gå ned på lengre sikt.

Endringer som følge av variasjoner i tilsig til vannkraftverkene, kuldeperioder, nettleie og avgifter har vel så mye å si for den samlede strømprisen. EU er langt fra perfekt, og vi kan gjerne debattere om vi er for eller mot ren energi til Europa, men det bør gjøres på en redelig måte, uten at det knagges på udokumenterte påstander som brukes for å nøre opp under en ubegrunnet frykt for alt som ikke er norsk.

Lene Westgaard-Halle skriver fast i Nationens spalte Fra Løvebakken. De andre skribentene er Geir Pollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Else-May Botten og Tore Storehaug.

Neste artikkel

Det skulle bare mangle