Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Else-May Botten: Ubehagelig om Acer

Som kraftsosialist fra industri- og energifylket Møre og Romdal er jeg dypt overbevist om at Ap og Stortinget har tatt rett beslutning om Acer.

Vil Acer-saken fortone seg annerledes når den har kommet litt på avstand, enn den gjør for mange akkurat nå? Jeg ser ikke bort fra det, skriver Aps Else-May Botten. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Det er ubehagelig å bli gjort usikker på egne meninger, det vet vi. Ingenting er bedre enn å få bekreftet det man mener fra før, aller helst med nye argumenter og fakta. Jeg er sikkert ikke noe bedre enn andre, sånn sett, og forstår derfor godt om noen ikke vil lese videre.

For her vil jeg si noe om Acer som ikke bekrefter oppfatningen om at Norge gir fra seg råderett over kraftressurser og energipolitikk, at vi tvinges til å bygge kabler som gir ødeleggende strømprisøkninger for industrien, eller at Ap er et parti som ikke lytter til folket og forstår hva som rører seg.

Som kraftsosialist fra industri- og energifylket Møre og Romsdal, med 20 års fartstid som tillitsvalgt i LO og Ap, har dette – på alle vis – vært en spesiell sak å være på innsiden av.

Jeg vet det høres paradoksalt ut, men jeg har knapt vært vitne til en sak der folkestyret har fungert bedre. Det har vært en utrolig tett kontakt mellom landets øverste politikere – for det har Ap-gruppa vært i denne saken – og dem som har valgt oss. Med Norges største partiorganisasjon i alle ledd. Med fagbevegelsens organisasjoner i alle ledd. De åtte kravene var resultat av denne kontakten. Og epostene har rast inn.

«Stemningen der ute» har preget stemningen inne, i stortingsgruppas møter. Og blitt brukt som selvstendig argument i debatten om hva vi bør gjøre. Noe som forklarer det store mindretallet i Ap-gruppa. Svært få var mot tilslutning på grunn av substansen, etter at de åtte kravene var innfridd. Jeg stemte selv nei i gruppa, fordi flertallet i fylkespartiet mitt krevde det.

Noen politikere ser sin rolle kun som sjokoladeautomater for velgerne. Jeg mener det er misforstått, fordi velgerne faktisk forventer noe mer. De forventer også ledelse. De forventer at politikerne de har valgt inn, skal være de som setter seg aller best inn i sakenes kompleksitet og – etter å ha fått og forstått alle innspill, fakta og argumenter fra alle kanter – til slutt tar beslutningen man mener er den beste for folk og land.

Og som kraftsosialist fra industri- og energifylket Møre og Romsdal, er jeg dypt overbevist om at det er det Ap – og Stortinget med tre firedels flertall – nå har gjort.

I tråd med norsk sedvane ble spørsmålet om suverenitetsavståelse, før stortingsbehandling, vurdert av lovavdelingen i Justisdepartementet. Da Norge inngikk EØS-avtalen, krevde det tre firedels flertall. Nå var vanlig flertall nok. Så lite dramatisk er den biten. (Jeg anbefaler alle å lese bloggartikkelen til Leif Sande, tidligere forbundsleder i Industri Energi, om hva Acer faktisk er. Mange vil bli skuffet.)

Påstanden om økt strømpris har stått sentralt i saken.

Annonse

Men hva hvis Acer blir noe helt annet? Vel, Stortinget har gjort noe så sjeldent som å presisere nødbremsen: Skulle EU utvide sitt myndighetsområde på en måte som rokker ved forutsetningene, så vil Norge reservere seg og trekke seg fra samarbeidet. Kan vi stole på dette?

Uproblematisk vil det ikke være, men det viktigste veier tyngst. For Arbeiderpartiet er nasjonal kontroll over fossekraft og energipolitikk fundamentalt. I det perspektivet vil prisen for å reservere seg være liten.

Til slutt vil jeg si litt om «Det store kabelparadokset». Påstanden om økt strømpris har stått sentralt i saken. Noe som er knyttet til utenlandskabler generelt, og North Connect spesielt. Men dette handler om norsk politikk, og en prosess der høyrepartiene i utgangspunktet hadde bukta og begge endene.

«Nei til Acer»-partiene valgte å ikke gjøre noe med det. Det var det Arbeiderpartiet som gjorde. Fordi vi gikk inn i forhandlingene og brukte dem som brekkstang for å få Ap-politikk gjennom.

Som resultat blir det ingen private kabler til utlandet, der måtte høyrepartiene gjøre retrett. Men det blir heller ingen ny Statnett-kabel til før eventuelt om mange, mange år. Det er først når virkningen av eksisterende og vedtatte kabler er grundig evaluert og har demonstrert samfunnsøkonomisk lønnsomhet, at dette vil være aktuelt.

Vil Acer-saken fortone seg annerledes når den har kommet litt på avstand, enn den gjør for mange akkurat nå? Jeg ser ikke bort fra det.

Neste artikkel

La folket bestemme