Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilskudd til miljøfiendtlig mat

Tilskudd: I Norge har vi innrettet oss slik at du får økte tilskuddssatser om du legger om til økologisk produksjon. Størst er økningen i arealtilskudd i kornproduksjon der tilskuddssatsen nesten dobles, skriver spaltisten. Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix

På tross av hva folk måtte føle; økologisk produsert mat er mer skadelig for miljøet enn mat produsert på moderne vis.

Det er en generell enighet blant partiene som holder miljøfanen høyest, fra Venstre, MDG og til SV at produksjon og forbruk av økologisk mat bør økes for å redusere landbrukets miljøpåvirkning. Og det virker selvsagt intuitivt veldig rett; ingen sprøytemidler, ingen “kunstig” framstilt gjødsel og stor bukett av ord som “naturlig”, “biologisk” og “helhetlig”. Problemet er bare at så fort en ser bak disse grønne buzz-ordene er realiteten en helt annen. Men la oss først zoome litt ut og se på det store bildet.

I størrelse og skala er det praktisk talt ingenting, muligens med unntak av energiproduksjon, som har større påvirkning på jordkloden enn produksjon av mat til oss mennesker. Å legge til rette for et landbruk med lavere miljøpåvirkning vil være omtrent like viktig for kloden og dens innbyggere som å redusere bruken av kull, olje og gass.

Matproduksjon står for 25 til 33 prosent av verdens klimagassutslipp, den foregår på 40 prosent av klodens isfrie areal og er en av de absolutt største driverne av avskoging og dertil hørende tap av leveområder og biologisk mangfold. Avrenning av næringsstoffer fører til til eutrofiering av vann, vassdrag og døde soner der de store elvene renner ut i havet. Innen 2050 vil det være ytterligere to til tre milliarder mennesker her på jorda. Det er altså rimelig opplagt at miljøpåvirkningen per produsert enhet mat må reduseres.

Men hvordan det skal skje er ikke like opplagt for alle. I Norge har vi innrettet oss slik at du får økte tilskuddssatser om du legger om til økologisk produksjon. Størst er økningen i arealtilskudd i kornproduksjon der tilskuddssatsen nesten dobles. Tilskuddet er ment for å veie opp for lavere produktivitet per areal og som et insentiv for å oppmuntre til å legge om til det som blir oppfattet som en mer miljøvennlig produksjon. Men det stemmer ikke med forskningen på feltet.

Annonse

I en ny fagfellevurdert studie har forskerne Michael Clark og David Tilman sett på miljøpåvirkningen av totalt 742 systemer for matproduksjon, og 90 ulike matprodukter. Konklusjonene deres er ikke på noe vis kontroversielle og føyer seg inn i annen litteratur på feltet, men de går imot det som i Norge og i andre vestlige land har vedtatt som politikk.

Som nevnt over er utslipp av næringsstoffer til vann og vassdrag en av landbrukets store miljøpåvirkninger, og som forskningen til Clark og Tilman viser, er problemet for økologisk produksjon avhengigheten av husdyrgjødsel for å gi næringsstoffer til plantene. Nitrogen er et spesielt vanskelig plantenæringsstoff, fordi når det er plantetilgjengelig er det også veldig mobilt i jorda, og lett utsatt for utvasking. I moderne landbruk er det vanlig å delgjødsle nitrogen både en, to og tre ganger i løpet av sesongen, slik at nitrogenet er mest tilgjengelig når plantene trenger det. Men husdyrgjødsel kan vanligvis bare påføres om våren før plantene er i vekst. Tilgjengeligheten av nitrogenet i husdyrgjødsla vil også være helt avhengig av jordtemperatur og biologisk aktivitet i jorda og ikke nødvendigvis være tilgjengelig når plantene trenger det. Dette fører til at økologisk produksjon har 37 prosent større avrenning av næringsstoffer enn hva moderne praksiser har, viser tallene fra Clark og Tilman.

Misforholdet mellom når næringsstoffene er tilgjengelige og når det er bruk for næringsstoffer fører også til lavere avlinger, noe som også forsterkes av at økologiske produsenter ikke kan regulere ugras, sopp og insekter med plantevernmidler. Samlet sett fører det til at økologisk produksjon trenger 25 til 110 prosent mer areal for å produsere samme mengde mat som moderne praksiser trenger trenger.

Som forskningen til Clark og Tilman nok en gang viser er ikke økologisk mat noe annet enn fine ord, pakket inn i fancy markedsføring for at folk skal betale mer for samme produkt. Eller, det er jo faktisk ikke samme produkt engang, det er et produkt laget med unødvendig høyt fotavtrykk, større miljøbelastning og som vil føre til ytterligere press på jordens allerede fraksjonerte villmarksområder. Alle miljøpåvirkningene oppramset i starten av kronikken vil gires opp ytterligere om vi legger om mer areal til økologisk. Hadde vi hatt en rasjonell politikk på dette området ville økologisk mat vært avgiftsbelagt i butikken, og tilskuddene ville vært redusert til samme nivå som moderne matproduksjon.

Neste artikkel

Med rettetast og viskelær i landskapet