Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sommer og GMO

Behovet for raskere utvikling av nye plantesorter øker i takt med raske endringer i klima og andre rammevilkår.

GMO: Genteknologiloven krever at en GMO må bidra til bærekraft for å kunne godkjennes. Foto: Timur Arbaev/Mostphotos

I ferien ser og leser jeg knapt nyheter. Da veksler jeg helst mellom bading og romaner, når jeg ikke driver vedlikehold av hytta. Omtrent som nordmenn flest, tenker jeg. Denne sommeren har imidlertid gitt meg mer å tenke på enn skjebnen til romanenes hovedpersoner og hvor mye plank, betong og maling jeg trenger.

Forrige uke kom EU-domstolens beslutning om nye genteknologier og genmodifiserte organismer (GMO). Kjennelsen tar ikke stilling til om dagens regelverk er tidsmessig, og den er i strid med tidligere tolkninger fra EUs generaladvokat og EU-medlemslandene England, Finland, Nederland og Sverige.

Nye genteknologier inkluderer genredigering med CRISPR, som kan lage produkter med nøyaktig de samme genetiske endringer som kan finnes naturlig eller framstilles med kjemisk og radioaktiv mutagenese. De andre teknologiene defineres ikke som genteknologier, så kun CRISPR-produktet blir en GMO og vil da bli vanskelig å få markedsført.

Her på hytta i Telemark har vi tropetemperaturer på land og i vannet, har ikke sett en mygg eller knott hele sommeren og nå er også kleggen borte. Her er alltid store mengder bær og kantarell. Men i år har selv bjørnebærene tørket bort, det har vært grillforbud i egen hage hele ferien, og de viktigste verdisakene er ferdigpakket for evakuering hvis lynet antenner skogen.

Klimaet skaper store problemer for bøndene og husdyrnæringen. En akuttløsning er å importere ekstra fôr. Tørke og fôrmangel er imidlertid ikke begrenset til Norge. Derfor er vi både avhengige av å kunne betale mer enn andre for det vi ønsker, og av relativt fri internasjonal handel.

Nye gener kan gi bedre toleranse for omfattende tørke eller regn.

Annonse

Internasjonale handelsavtaler er nå under angrep. Vi kan ikke lenger ta for gitt at vi alltid kan kjøpe det vi trenger, når vi ønsker, og av god kvalitet. Styrket nasjonal selvforsyningsevne kan derfor være fornuftig.

Begrepet bærekraft gir assosiasjoner til miljø, men er like viktig for økonomien. Dagens norske landbruk er ikke økonomisk bærekraftig, og behovet for subsidier øker, ikke minst med årets tørke. Bærekraftig økonomi får man av å satse på utvikling og bruk av ny teknologi.

Genteknologiloven krever at en GMO må bidra til bærekraft for å kunne godkjennes. Bærekraft praktiseres ikke ved å betale seg fram i fôrkøen. I stedet må vi utvikle bioproduksjon tilpasset framtiden. Det kan bety både nye gener og nye arter inn i norsk landbruk. Nye gener kan gi bedre toleranse for omfattende tørke eller regn. Nye arter kan trenge tilpasning til kortere vekstsesong og større temperatursvingninger.

Tradisjonell foredling tar lang tid, og må bruke egenskaper som alt finnes innen arten. Det er de små skritts teknologi, som gir godt med rom for å høste erfaringer og begrenser risikoen for å gjøre alvorlige feil. Genteknologi på sin side gjør det mulig å tilføre nye egenskaper raskt, etter behov, og uten å begrense seg til artens egne egenskaper. Det er de raske skritts teknologi, som gir større risiko for å gjøre alvorlige feil. Derfor har vi en genteknologilov.

Behovet for raskere utvikling av nye plantesorter øker i takt med raske endringer i klima og andre rammevilkår. For å få de bærekraftige løsningene vi trenger, ser vi i Bioteknologirådet behov for endringer i genteknologiloven, men vil ikke unnta genredigering. Regulering er nødvendig for å sikre oversikt og kontroll med at produkter som kommer på markedet er trygge. Det ivaretar miljø, helse og samfunn. Men loven diskriminerer teknologi uten å ta rimelige hensyn til risiko knyttet til sluttprodukter.

EU-domstolen viser til føre-vâr prinsippet og påpeker at genredigering kan benyttes til å framstille produkter som har egenskaper tilsvarende tradisjonelle transgene GMOer. Det er en hovedgrunn til at flertallet i Bioteknologirådet foreslår en nivådifferensiering med utgangspunkt i den genetiske endringen OG egenskapene som følger av endringen.

Forslaget er helt i tråd med de argumentene EU-domstolen har vektlagt, samtidig som forslaget tar hensyn til at dagens regelverk er urimelig diskriminerende og gir liten forutsigbarhet for næringsliv og produktutviklere.

Gjennom EØS-avtalen er vårt GMO-regelverk tett knyttet til EUs. EU-domstolens beslutning øker sannsynligheten for at EU-landene vil se behov for endringer i EUs eget regelverk. Det gjør Bioteknologirådets forslag mer aktuelt enn noen gang. Norge har før vært et foregangsland for utvikling av GMO-regelverk. Ingen dårlig tradisjon å forsøke å videreføre.

Neste artikkel

Energiminister Kjell-Børge Freiberg om Islands Acer-avgjørelse: – Island får kjøre sine prosesser