Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogen, glemt som økosystem?

Trærnes evne til å vokse er avhengig av mikroorganismer og sopper som gjør næring tilgjengelig i jordsmonnet ved å bryte ned dødt organisk materiale, skriver Ragna Kronstad i ukas «Faglig snakka».

Storsporet flammekjuke er en art som trives i gammel naturskog og er en av de mest truede artene i skogen. Vi har mye å lære av artsmangfoldet i den eldre skogen både når det gjelder biologiske egenskaper, karbonlagring og regenerering av jordsmonn. Foto: Helene Lind Jensen

Ragna Kronstad, Øystein Heggdal, Veterinærinstituttet og Ruralis skriver til Nationens spalte Faglig snakka. Denne uka: Ragna Kronstad.

På et dødt trevirke opererer 6000 arter. Med et færre antall og mindre utvalg av disse, blir næringskretsløpet i skogen forandret. Det vil sannsynligvis ha en negativ innvirkning på skogens produktive evne, og kapasiteten til å lagre karbon reduseres.

Vi har mye å lære av den gamle naturskogen, den som ofte kalles gammelskogen, for å se hvilke prosesser som skal til for at kretsløpet skal gå sin gang, i generasjon etter generasjon. I dag flatehogges og gjødsles skogen slik at man forstyrrer sopper og andre nedbrytere lokalt. Det fører i neste om gang til at jordsmonnets evne til å resirkulere og produsere svekkes.

Får for eksempel råtesopper overtak som følge av flatehogst, taper mykorrhizasoppene den økologiske konkurransen – og systemet mister disse soppenes evne til å binde karbon i jorda og resirkulere næringsstoffer.

I det økologiske landbruket er tankegangen om kretsløp essensiell. Jorda må klare å regenerere seg, altså bygge opp et nytt lag med næringsstoffer etter at vi har høstet. Kunnskapen om at bakterier, sopper, nematoder, insekter og meitemark gjør en kjempejobb for å omdanne næringsstoffer, slik at planter kan ta opp disse fra jorda og bli sunn mat for oss, brer om seg.

• Les også: Fleire hole eiker skal takast vare på

Det samme spørsmålet kan man stille om skogbruket. Er virkelig skogdrift med monokultur, flatehogst og kunstgjødsel det som driver denne næringa inn i en grønn framtid? I økologisk landbruk ser man til naturen for å skape et samspill med den og lære av den, og det bør skognæringa også gjøre.

I dag er det lite opprinnelig skognatur å se til. En artsrik skog med intakte økosystemer tar det flere generasjoner å skape. For et økosystem med intakte kretsløp, er et tre verdifullt lenge etter at det er klassifisert som hogstmodent. Men så gammelt får et tre sjeldent bli i en vanlig norsk produksjonsskog.

Ikke mange nordmenn kjenner til en ekte gammelskog. Bare 2,6 prosent av skogen i Norge er eldre enn 160 år. Og om 40 år vil det meste av skogarealet vårt ha vært flatehogd minst én gang, om ikke noe skjer raskt. Bare den vanskeligst drevne skogen står igjen. Stadig større arealer vil få dårligere biologiske kvaliteter.

Verner vi ikke nok skogsareal kan vi miste mye. Vi kan miste evolusjonens mange millioner år gamle «kunnskap» om karbonlagring. I vår nordlige skogtype er det, på bare noen få tusen år, lagret mer karbon enn i tropisk skog. En artsgruppe som bidrar enormt i dette arbeidet er de nevnte mykorrhizasoppene. Men de får altså ikke virke optimalt med dagens typiske skogbruksmetoder.

Annonse

Vi må også se på de sjeldne soppene, de som kanskje forsvinner om vi raserer de siste flekkene med verneverdig skog. Mange arter trenger kontinuitet, og klarer ikke å flykte raskt unna til et annet habitat når leveområdet de bor i blir borte.

Les flere innlegg fra Ragna Kronstad her.

En slik sopp er hårkjuka. Den lever av å bryte ned døde ospetrær. Ekstrakter fra denne soppen kan både drepe kreftceller og rense forurenset vann. Vi er ikke i nærheten av å vite hvilke hemmeligheter de 6000 andre vedlevende arter i skogen gjemmer på.

I død ved lever også mange insekter som både bruker soppen som mat. Blant dem finner vi nyttige rovinsekter. Disse er naturlige fiender for skadegjørere, som granbarkbilla, som skognæringa har brukt enorme ressurser og forskningskapasitet på, fordi den ødelegge store tømmerverdier. Granbarkbilla har mange flere fiender i naturskog enn i ren plantasjeskog.

Fra soppen via insektene kan vi ta spranget videre til flaggermusene. De er totalfredet i Norge. Men den fredningen nytter ikke mye om leveområder forsvinner. Bredøre er en kritisk truet art og lever i gammelskogen. I Norge er det bare funnet to bredøre-flaggermus på over 70 år. Leveområder er gammel naturskog.

• Les også: Kutt i skogvern på 50 millioner

I Norge har Stortinget bestemt at 10 prosent av skogen skal vernes. Forskerne sier at vi må øke takten på vernet, og de sier også veldig tydelig at vi må verne den mest produktive skogen, altså den som både er mest biologisk og økonomisk interessant.

Vil man være med på å stanse insektdød, lære om skogens næringskretsløp og karbonlagring eller satse på bioprospektering for finne nye medisiner, så må det vernemilliarder til. Eller tvang. Elleve milliarder er et anslag for å nå 10 prosent skogvern før det er for sent. Det er mange penger, men likevel billig for å ta vare på skogens uerstattelige skatter til evig tid.

Neste artikkel

Regjeringen setter rekord i skogvern