Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Prisdumping på mat er uetisk

Jula nærmer seg med stormskritt. Det betyr kakebaking, juletrehogging, julemusikk – og dumpingpriser på juleribba. I kampen om kundene selger butikkjedene mange julevarer – deriblant kjøtt og kjøttprodukter – til langt under innkjøpspris. Er det en tradisjon vi ønsker å beholde?

Julemat: Vi er i høysesongen for julemat, og det betyr også dumpingpriser på juleribba. Men mat på billigsalg har en bismak. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Mat på billigsalg er ikke bare en juletradisjon. Forbrukerne vil ha billig mat året rundt, og butikkene strekker seg langt for å oppfylle våre ønsker. Populære produkter som kjøttdeig, pølser, ost, laks og fiskegrateng selges ofte med tap. For å dekke underskuddet på billigproduktene, driver butikkene kryssubsidiering.

Det betyr at de setter opp prisen på andre varer hvor vi er mindre prisbevisste eller på varer vi forventer skal være dyre. De ønsker jo ikke selv å sitte igjen med regninga.

Prisen på mat er et populært diskusjonstema i Norge. Er den for dyr? Blir den billigere og billigere? Meningene er mange og svaret avhenger av hvilke tall man sammenlikner. Uansett hva man synes, er det ikke slik at dumpingpriser nødvendigvis sparer oss for penger. Som regel fører det til at de som allerede har nok mat kjøper enda mer. De fulle handlevognene betyr at mer mat går rett i søpla. Man rekker rett og slett ikke å spise opp alt før holdbarhetsdatoen går ut.

Mat på billigsalg har også en annen bismak. For bare et par generasjoner tilbake hadde maten – og dyrene den ble laget av – en helt annen status. Dyr ble slaktet som et nødvendig tilskudd til kostholdet. I dag, fordi maten er i overflod og selges til gi-bort-priser, har den mistet mye av sin verdighet.

Vi får dårligere og mer likegyldig holdning til den og terskelen for å kaste mat blir lavere. Dumpingpriser kan også være direkte upraktisk. Mens noen har 14 poser surkål og nok marsipan til å brødfø en hel bataljon, må andre haste fra butikk til butikk for å få tak i det de trenger fordi hyllene er tomme.

Prisdumping gir også et signal om at det ikke koster noe å produsere mat i Norge. Det er feil. Vi har strenge regler for dyrevelferd og hold av dyr. Vi har en dyrehelse og et antibiotikaforbruk som resten av verden misunner oss. Det koster masse å produsere mat slik vi gjør det i Norge. Det bør vi respektere og være stolte av.

Mange forbrukere er interessert i at maten de kjøper kommer fra dyr som har hatt det bra. De fleste av oss synes det er viktigere at norsk mat er trygg og laget av dyr som har hatt et godt liv fremfor at den skal bli billigere. Jeg har selv forsket på dette og funnet at folk gjerne betaler mer for mat laget av dyr som har hatt et ekstra godt liv.

Problemet er bare at de gode intensjonene forsvinner når folk går i butikken for å handle. På den kjappe handleturen mellom jobb og kjøring på håndballtrening, er det prisen som betyr mest for hva det blir til middag. Nettopp derfor er det problematisk med prisdumping.

Annonse

I en artikkel i Aftenposten for en stund siden, stod det at prisen på økologisk kylling skulle skrus opp for at den masseproduserte kyllingen skulle kunne selges enda billigere. Med andre ord skal de som velger alternative produkter – som ofte produseres med større fokus på dyrevelferd – ta regninga for de som velger de vanlige produktene.

Det koster å være idealist, pleier faren min å si. Slik kryssubsidiering på kjøtt og kjøttprodukter er imidlertid ikke uproblematisk. Den økte prisforskjellen gjør at det selges mindre av de alternative produktene. Produsenter som fokuserer ekstra mye på dyrevelferd – de som gir dyra mer plass, mulighet for utegang, holder ku og kalv sammen – og som dermed må ta en høyere pris for produktet sitt, blir utkonkurrert av de kunstig lave prisene.

Prisdumpingen gjør det også vanskeligere for butikker som ønsker å satse på for eksempel dyrevelferd, økologisk eller lokalprodusert mat.

Prisdumping er altså ikke bare dyrt og upraktisk, det er også uetisk. Det fører til at vi kaster mer mat og vitner om respektløshet for dyra og de som produserer maten vår. Etter min mening bør vi derfor følge i fotsporene til Frankrike, Irland og en rekke andre europeiske land og innføre et forbud mot å selge mat til dumpingpriser.

Til dette skjer, får vi som forbrukere holde oss for gode til å hoppe på tilbud om ribbe og julepølser til gi-bort-pris. Ikke la julemiddagen bli årets billigste måltid.

Hver uke skriver Ragna Kronstad, Øystein Heggdal og forskere ved Ruralis og Veterinærinstituttet i Nationens spalte Faglig snakka. Kristian Ellingsen-Dalskau er en av tre skribenter fra Veterinærinstituttet.

Neste artikkel

Mattilsynet-inspektører preget av lidelsene blant griser