Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Øystein Heggdal: Vi har tatt feil lærdom av den danske gjeldskrisen

Nye gjødselkrav: Det ligger forslag om strengere krav til spredeareal for gjødsel på bordet. De kan ramme rogalandsbøndene hardest. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Det er skrevet side opp og side ned i Nationen om gjeldskrisen i det danske landbruket. De norske landbruksorganisasjonene advarer til stadighet mot “danske tilstander” som følge av markedsliberaliseringer med Frp i regjering.

Det som overrasker mest er hvordan ingen i Norge virker til å skjønne at det var det motsatte av liberaliseringer som gjorde at danske bønder havnet i gjeldskrisa, og hvordan det samme kan skje her til lands som følge av samme type reguleringer.

For å finne ut hvor denne historien starter må vi tilbake til Danmark tidlig på 80-tallet. Vann, innsjøer og fjorder var i ferd med å vokse igjen av alger som følge av en enorm avrenning av næringsstoffer fra landbruk, industri og byer. For å forhindre dette ble Vannmiljøplan 1 vedtatt.

Den førte til stopp i utslippene av urenset kloakk fra byer og tettsteder rett ut i elver og vassdrag, i tillegg til reguleringer på hvor mye husdyrgjødsel det var lov til å kjøre ut per dekar. Et tiltak det også blant danske bønder det er enighet om var bra.

• LES OGSÅ: Krava til spreieareal for husdyrgjødsel kan bli kraftig skjerpa inn

Men utover på 1990- og 2000-tallet kom nye planer og gradvis strengere krav for hvor mye næringsstoffer som kunne tilføres jorda. Det som tippet møkkalasset var at det ikke lenger ble mulig å leie spredeareal. Husdyrgjødsel skulle spres på eid areal. I tillegg var dette var en tid da danske husdyrprodusenter hadde en voldsom inntjening i fjøsene med høye avregningspriser på kjøtt, melk og egg.

Den perfekte stormen av høy inntjening i fjøset, økt krav til eid spredeareal og lånevillige banker førte til et enormt prisrally på jord. Fra 40.000 danske kroner per hektar midt på 90-tallet til over 250.000 danske kroner i 2008. Danske bønder sier de “bar penger fra fjøset og ut i åkeren”. Men det var jo langt fra over med dette.

Gjødselnormene var blitt strammet inn såpass at proteininnholdet og kvaliteten på dansk korn var i fritt fall, noe som igjen førte til økt soyaimport. På et tidspunkt spesifiserte kornoppkjøpere fra Midtøsten at de ikke ville ha korn fra Danmark.

Den danske gjeldskrisen kom ikke som følge av liberalisering av regelverk. Den kom som følge av nye og ekstremt rigide regelverk. Og hva er det som nå er i ferd med å skje i Norge? Vi er på vei mot en nesten parallell situasjon. Der danskene regulerte på nitrogen skal vi regulere på fosfor.

• LES OGSÅ: Grunnvann forurensa av sprøytemidler i Danmark

Annonse

Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet er ikke helt enige om hvor grensa skal gå for kilo fosfor per dekar, om vi skal ned til 2,5 kilo eller 2,1 kilo. Over tid ligger det an til en økning i spredearealet med mellom 50 og 67 prosent, avhengig av hvem som får viljen sin. Hardest vil dette gå ut over rogalandsbonden, der det allerede i dag nesten ikke er mulig å få tak i spredeareal.

Vi er alle enige om at fosfor er en ressurs det ikke bør sløses med. Fosfor på avveie i vann og vassdrag fører til algeoppblomstring og eutrofiering og fiskedød. Men kan det ikke finnes en mer elegant måte å redusere fosfor-mengden på enn et nytt sett regler?

• LES OGSÅ: Bonde kallar nye gjødselkrav for ein katastrofe

Tall fra prosjektet Grovfôr 2020 viser at nøkkelen til det hele kan ligge i høyere og bedre grasavlinger i husdyrtette områder. Øker grasavlingene på Rogalands 1 million dekar grasarealer med 20 prosent er det mulig å redusere prosentandelen kraftfôr i fôrrasjonen til drøvtyggerne tilsvarende.

Det vil igjen redusere fosformengden som importeres til regionen gjennom kraftfôret med 460 tonn, eller tilsvarende 20 prosent av alt fosfor som spres på Rogalands åkrer. I stedet vil fosfor resirkuleres på stedet gjennom høye grovfôravlinger og føres tilbake til jorda igjen i husdyrgjødsla.

Å øke avlingene med 20 prosent bør også være helt innafor hva som er mulig. I konkurransen Avlingskampen og i Grovfôr 2020-prosjektet har vi sett grasavlinger to til tre ganger gjennomsnittet i Norge. Opp fra 415 fôrenheter per dekar til over 1200 fôrenheter per dekar. Men for å ta sånne avlinger kan du være nødt til å bruke mer fosfor per dekar enn hva som er foreslått i det nye regelverket, ene og alene fordi du ikke får slike avlinger uten nok fosfor.

• LES OGSÅ: Refsar nye gjødselreglar: - Svært dramatisk

Vi står ved en skillevei der vi enten kan krasje ned den danske reguleringsveien og kaste bort penger på gjødseltransport, jordleie, jordkjøp, lån og renters rente. Eller vi kan velge en vei som fører til investeringer i grøfting, kalking, kantrydding og i effektivt grashåndteringsutstyr som setter gras-produsentene i stand til å ta høye avlinger med god kvalitet.

Agronomene Ragna Kronstad og Øystein Heggdal skriver fast i Nationens spalte Faglig snakka, sammen med forskere fra Veterinærinstituttet og Ruralis.

Neste artikkel

Vil han ofre melkebøndene?