Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Øystein Heggdal: Norge må åpne for GMO-soya

Vår angst for teknologi og vår arroganse for at brasilianske soyaprodusenter ikke veit sitt eget beste tvinger fram et marked for soya produsert med lavere avlinger, skriver Øystein Heggdal.

Krav: Felleskjøpet kan ikke kjøpe og bruke norsk korn i kraftfôrproduksjon om de setter samme krav til norske bønder som de gjør til brasilianske bønder. Her fra Denofa sitt anlegg i Fredrikstad, der det kommer båter inn med soya. Foto: Siri Juell Rasmussen

Midt i februar la Norsk Landbrukssamvirke ut saken “Derfor importerer vi soya”. Mellom det vanlige overforbruket av ordet “bærekraft” finner du ganske god informasjon om det utskjelte fôrproteinet fra Sør-Amerika.

Jeg er helt enig med Felleskjøpet i at import av soya gjør at vi kan utnytte karbohydratene (og proteinet) i norsk korn og norsk gras mye bedre enn uten soya. Dyrene vokser raskere, melker mer og legger flere egg, enn om vi skulle basert fôrseddelen utelukkende på norske fôrråvarer. Uten soya hadde norsk produksjon blitt så dyr at ikke en tollmur i verden kunne holdt dansk bacon ute.

Men om norsk kraftfôrindustri mener alvor med å gjøre soyaimporten så miljøvennlig som mulig, må vi snakke om den ProTerra-sertifiserte elefanten i rommet.

For som det står i artikkelen er soyaen vi importerer til Norge ProTerra-sertifisert. ProTerra er en organisasjon som har en rekke kriterier som må oppfylles før de kan sette sitt stempel på soyaen. Disse kriteriene fører til noen veldig merkelige dobbeltstandarder.

LES OGSÅ: GMO – til gavn eller ulempe for samfunnet?

I soyaproduksjon er insekter og insektlarver et av de største problemene. Det gjelder spesielt i Sør-Amerika, der de ikke har vinterfrost som reduserer insekt-populasjonen. Insektangrep fører til avlingstap, som igjen fører til at større arealer må brukes til å produsere lik mengde soya. Løsningen har fram til ganske nylig vært å sprøyte med insektmidler, mellom åtte og ti ganger per sesong.

Men innenfor ProTerra-sertifiseringen er det en rekke insektmidler som ikke er tillatt å bruke. ProTerra har nemlig med bred pensel bare bestemt seg for å bruke Verdens Helseorganisasjons klassifisering av sprøytemidler og forby midler i klassene 1a, 1b og II. For ProTerra-sertifiserte soyaprodusenter betyr det at en rekke virkestoffer bare har blitt forbudt uten noen avveining av fordeler eller ulemper.

Mest sannsynlig fører det til uvanlig høye avlingstap, som de forhåpentligvis får økonomisk kompensasjon for, men som igjen fører til at soyaen må dyrkes på større areal. Men hvor lite Felleskjøpet har tenkt igjennom dette ser vi ikke før vi blar opp i deres egen Plantevernkatalog.

For følger vi ProTerra-sertifiseringen er også en rekke midler Felleskjøpet selger til norske bønder forbudt. Ingen av insektmidlene Karate, Biscaya, Becis, Steward og Calypso er tillatt brukt, ifølge ProTerra. Samme gjelder for virkestoffene i ugressmidler Felleskjøpet selger. Mecoprop og MCPA ville vært forbudt om ProTerra-sertifiseringen gjaldt her til lands.

LES OGSÅ: Hans Bårdsgård kommenterer: Hei, nordmenn: Norge kan ikke fø dere. Vi må ha import. Hilsen norsk landbruk.

Annonse

Felleskjøpet kunne med andre ord ikke kjøpt norsk korn eller oljevekster om de utsatte norske bønder for samme regime som de utsetter brasilianske bønder for. Men det blir faktisk enda teitere.

ProTerra-sertifisering krever i tillegg at soyaen ikke skal være genmodifisert. Men det finnes jo en helt åpenbar bioteknologisk løsning på insektsproblemet; den nye soyavarianten Intacta. Den ble lansert på det brasilianske markedet i 2014 og er i seg selv resistent imot en rekke ulike insektlarver, fordi plantene produserer et giftstoff larvene ikke tåler.

Samme giftstoff er for øvrig vanlig brukt i økologisk produksjon i utlandet fordi det er “naturlig” og utvinnes av en jordbakterie som heter Bacillus thuringiensis.

På fire år har insektresistent soya gått fra null til over femti prosent av arealet i Brasil og soyaprodusentene har kunnet redusere antallet sprøytinger mot insekter ned til en eller to ganger i sesongen. Nyhetsbyrået Bloomberg rapporterer at DuPont, verdens største produsent av insektmidler, har måttet stenge fabrikker fordi salget av insektmidler har stupt.

ProTerra-standarden og deres godkjenning av plantevernmidler er ikke det samme som de vanlige risikovurderingene EFSA eller Mattilsynet gjør. De har med bred pensel bare bestemt seg for at disse virkestoffene og denne teknologien er ukorrekt, helt uten noe vitenskapelig forklaring eller forankring.

Nå er det mulig ProTerra-sertifisering har noe for seg hva avskoging og menneskerettigheter angår. Men for miljøets del er ikke ProTerra-soya mer bærekraftig slik som Felleskjøpet påstår, det er heller motsatt.

Vår angst for teknologi og vår arroganse for at brasilianske soyaprodusenter ikke veit sitt eget beste tvinger fram et marked for soya produsert med lavere avlinger, mer sprøyting og i ytterste konsekvens større press på nye dyrkingsarealer i Brasil.

Øystein Heggdal og Ragna Kronstad skriver fast i Nationens spalte Faglig snakka, sammen med forskere fra Veterinærinstituttet og Ruralis.

Neste artikkel

Uroleg for pressa økonomi i fjørfenæringa