Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Øystein Heggdal: Økt selvforsyning med økte avlinger

Hva har landbrukets problemer med fallende selvforsyningsgrad, dårlig kornøkonomi, soyaimport, forbud mot nydyrking av myr og kostbart grovfôr til felles? De har en felles løsning, skriver Øystein Heggdal.

Selvforsyning: Ved å øke produksjonen på allerede eksisterende arealer kan vi øke vår selvforsyningsgrad. Foto: Colourbox

Fra starten av forrige århundre og fram til 1990 var det en jevn økning i antall kilo korn per dekar i Norge. Siden den gang har avlingene stagnert og stått på stedet hvil fram til for en tre-fire år siden. Det som skjedde på starten av 90-tallet var at kornprisen ble redusert til fordel for et høyere tilskudd per areal.

I tillegg har det praktisk talt ikke vært forsket og fokusert på høyere avlinger i Norge de siste 25 årene. Forskningspengene har heller gått til prosjekter for å redusere landbrukets miljøpåvirkning i form av lavere avrenning og lavere klimagassutslipp.

Men for fire år siden fikk en rekke norske landbruksinstitusjoner fra NIBIO til Norsk Landbruksrådgiving og NMBU 49 millioner kroner til Agropro-prosjektet, som skulle koble sammen teoretisk forskning med anvendt agronomi. I Norsk Landbruk har vi i tre år vært med og dekket det som har vært kalt “Avlingskampen” der grasprodusenter og byggprodusenter har vært med og konkurrert om hvem som klarer å få høyest avling. Og avlingene de har klart å ta har overrasket flere innen landbruket.

Grasavlinger måles i fôrenheter melk (FEm). Landsgjennomsnittet ligger på 415 FEM per dekar, og samtlige deltakere i avlingskampen klarte å ta over 1000 FEM per dekar. De beste tok over over 1200 FEM.

I bygg ligger gjennomsnittsavlingene på 400 kilo per dekar, mens alle deltakerne i Avlingskampen klarte å ta over 700 kilo og tre av dem klarte over 900 kilo per dekar. Nå må vi selvfølgelig ta all mulig forbehold om at dette var på en liten bit av den beste åkeren til ekstremt motiverte deltakere. Men det sier også noe om hvilket potensial som ligger i norske åkre.

Det var ingen magiske ingredienser eller hemmeligheter bak avlingene de klarte å oppnå, bare god gammeldags agronomi. De gjorde rett operasjon til rett tid hele veien igjennom sesongen, og de brukte nødvendigvis mer innsatsfaktorer. Avlingskampens deltakere på gras gjødslet med 50 prosent mer nitrogen enn snittet, opp fra 19 til 31 kilo per dekar.

Det samme så vi i bygg der det ble brukt mellom 50 og 70 prosent mer nitrogen enn snittet. De brukte også mer plantevernmidler mot ugras, sopp og til stråforkorting enn hva som er vanlig.

Men så lenge avlingene er i størrelsesorden to til tre ganger større vil ikke miljøpåvirkningen være større per produsert enhet. For hvert kilo nitrogen tilført enga kunne deltakeren i Avlingskampen ta ut 38 FEM, mens tilsvarende tall for gjennomsnitts produsenten er på 21 FEM. Det er nesten en dobling av nitrogen-effektiviteten.

Det var ingen magiske ingredienser eller hemmeligheter bak avlingene de klarte å oppnå, bare god gammeldags agronomi.

Annonse

Og hvordan går det så med økonomien når de bruker så mye innsatsfaktorer? Et normalt dekningsbidrag i byggproduksjon med avlinger på rundt 400 kilo per dekar er litt over 500 kroner per dekar, bare et par hundre kroner over hva vi får i arealtilskudd på Østlandet. Da har du dekket alle de variable kostnadene for kunstgjødsel, sprøytemidler, innkjøpt såkorn og jordleie. Dekningsbidraget til deltakerne i avlingskampen varierte fra 1300 kroner per dekar og opp til over 1800 kroner per dekar.

I sesongen 2015 til 2016 oppnådde vi den største avlingen av korn, oljefrø og erter på sju år, med en total produksjon på 1,3 millioner tonn. Dette medførte at vi bare importerte 16 prosent av karbohydratene til kraftfôret, en reduksjon fra 27 prosent i de ti foregående årene. I slike år trenger vi bare å importere litt over 200.000 tonn karbohydrater til kraftfôr og litt over 160.000 tonn mathvete.

Grovt sett trenger vi altså bare en 16 prosents økning i avlingene før vi er selvforsynte med karbohydrater i Norge. Det er og bør være et helt oppnåelig mål. For å tabloidisere det kan vi si at målet bør være 20 prosent større avling innen 2020; + 20 prosent i 2020!

Det er et sitat av Mark Twain som ofte blir dratt opp i debatten om matproduksjon; “By land, they are not making it any more”. Og frem til for rundt 100 år siden hadde det vært et statisk forhold mellom avling og areal. Skulle du ha mer avling trengte du større areal.

Men menneskeskapt teknologi har gjort at vi og jorda ikke lenger er låst inn i denne sirkelen. Hvis vi i Norge mener alvor med å øke vår selvforsyningsgrad, er det ingen mer lavthengende frukt enn å øke produksjonen på allerede eksisterende arealer.

Det vil minske presset på å få dyrka opp myr, det vil redusere arealet vi “leier” i utlandet og det vil gjøre norsk matproduksjon mer konkurransedyktig. Slik sikrer vi at våre kostnader blir så høye at importvernet ryker.

Ragna Kronstad, Øystein Heggdal, forskere fra Veterninærinstituttet og Ruralis skriver til Nationens spalte Faglig snakka hver uke.

Neste artikkel

Norsk landbruk vil fortsatt være i front