Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nellikene i Bioteknologirådet

Genmodifiserte nelliker er de eneste plantene Bioteknologirådet har sagt kan importeres til Norge. Alle andre har fått negativt svar, skriver Øystein Heggdal.

Ulik behandling: Mens mer matnyttige GMO-vekster ikke blir godkjent av Bioteknologirådet, har rådet gitt sin tilslutning til at genmodifsert nellik kan importeres til Norge. Foto: Colourbox

Se for deg du driver et oppdrettsanlegg på kysten av Norge et sted og en dag dumper det et brev ned i postkassen din fra regjeringen i Ecuador. Laks har du drevet med i mange år, men nå har du tatt i bruk en ny laksetype med annen farge på finnene, og Ecuador vil vite hvordan akkurat denne laksetypen påvirker de etiske og bærekraftige forholdene på kort (5 år) og lang (20 år) sikt for samfunnet rundt deg.

Skaper laksetypen økt sysselsetting for kvinner på kort og lang sikt? Fører laksetypen til endrede eiendomsforhold til jorda og vannet i området? Vil laksetypen gi endringer i landbrukspraksis som gir sosioøkonomiske følger for bestemte befolkningsgrupper? Ingen spørsmål om lakseoppdrett generelt, nei kun akkurat denne typen laks. Hva vil den ha å si for kvinners sysselsetting om 20 år?

Dette har selvsagt aldri skjedd med en norsk lakseoppdretter, men helt nylig skjedde det med en ecuadoriansk nellik-produsent. Avsender av brevet var Miljødirektoratet og Bioteknologirådet. Grunnen var at nellik-produsenten hadde plantet ut den genmodifiserte nelliken Moonvista som har fått en ny farge på kronbladene. Og om denne nelliken skal importeres til Norge, må den som følge av Genteknologiloven gi økt bærekraft og etisk produksjon der de dyrkes, og den må gi bedret samfunnsnytte i Norge.

Les også: Unge Høyre vil ha frislipp av GMO-mat i Norge

Hadde du i stedet vært en burmesisk produsent av klær sydd av sjuendeklassinger, laget Wonderbaum på en tysk fabrikk, eller trestoler i Spania hadde du aldri fått tilsendt et sånt brev. Men genmodifiserte nelliker; ja da får du brev.

Det gøyale, eller tragiske om du vil, er at genmodifiserte nelliker er de eneste planetene Bioteknologirådet (nemnda tidligere) i løpet av 26 år har tilrådd norske myndigheter kan importeres til Norge. Alle andre genmodifiserte planter det er søkt om å importere har fått negative svar. Problemet for Bioteknologirådet er at denne nelliken må være noe av det minst samfunnsnyttige og bærekraftige de har vurdert.

Ta for eksempel maisplanten MON87708. Den er modifisert for å tåle to typer sprøytemidler med virkestoffene glyfosat og glufosinat. Maisen fikk avslag fordi Bioteknologirådet ikke føler ugrassprøyting gir økt bærekraftig produksjon, og dessuten er sistnevnte sprøytemiddel forbudt i Norge. Men det er også alle de sprøytemidlene som anbefales brukt i vanlig maisproduksjon i eksempelvis Storbritannia. Midler med virkestoffene paraquat, s-metolachlor og pendimetalin er standardoppskriften for å regulere ugress i mais, og er alle sammen forbudt i Norge.

«Alle andre genmodifiserte planter det er søkt om å importere har fått negative svar.»

Annonse

Les også: Studie: GMO-forbud gir økte klimautslipp

Preparat med pendimetalin fikk avslag i 2009 på grunn av bioakkumulerende egenskaper og høy persistens og giftighet, og er ti ganger mer giftig og dobbelt så miljøskadelig som glyfosat. Likevel er det totalt uproblematisk å importere mais fra Storbritannia. Ingen brev med spørsmål om eierforhold til jorda.

Og uansett hvilke ugressmidler som brukes er det viktigste vi kan gjøre for jorda og jordlivet å redusere pløying, noe som er betydelig enklere når du kan bruke ugressmidler som «tar» alt annet ugress enn kulturplanten. Innføringen av genmodifiserte planter i USA har muliggjort en dobling av arealet som ikke pløyes, redusert erosjon, økt binding av karbon i jorda og mindre tap av næringsstoffer.

Planter modifisert til å være giftige for skadeinsekter har heller aldri fått sin velsignelse av Bioteknologirådet. Men i motsetning til nelliker med spennende farger må disse plantene være noe av det mest etisk forsvarlige og bærekraftige som noensinne er kommet ut av bioteknologien. Det har muliggjort en reduksjon i innsekts-sprøytingen i bomull i India på 98 prosent, og historien er omtrent den samme i amerikansk mais og soyaproduksjon.

Men sånne kjedelige fakta har ikke noe å si for Bioteknologirådet og deres fortolkning av genteknologiloven. For det viktigste her er jo den ytterst nøyaktige vitenskapen om hvordan MON87708 eller Moonvista påvirker kvinners sosioøkonomiske status om tjue år.

Misforstå meg rett, det er noble mål, men i all redelighet så er det ingen veit hva som skjer om fem eller tjue år, eller hvordan farger på nellikkronblader påvirker denne eventuelle framtida. Men genteknologiloven og yppersteprestene vi har satt til å fortolke den krever at hypotetiske og teoretiske problemstillinger en gang inn i framtiden skal vurderes helt på linje med løsninger av høyst reelle og faktiske problemer i dag. Loven har gjort at vi i Norge i 2017 mener prydblomster er samfunnsnyttig, etisk og ønskelig, men matplanter for bedrede agronomiske praksiser ikke er det.

Neste artikkel

Med rettetast og viskelær i landskapet