Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

MRSA og norsk svinenæring

Norske svinebønder kan være stolte over det arbeidet som er lagt ned for å bekjempe LA-MRSA, skriver Madelaine Norström.

Bekjemper: Norske svin kan markedsføres som «fri for LA-MRSA». Bøndene og næringen kan være stolte av arbeidet som er lagt ned for å bekjempe LA-MRSA, skriver forfatteren. Foto: Vidar Sandnes

Tidligere var gule stafylokokker eller meticillin-resistente bakterier (MRSA) et sykehusrelatert problem som kunne gjøre det vanskelig å behandle sårinfeksjoner hos mennesker. I verste fall kunne bakteriene lede til blodforgiftning og død. Ikke bare er bakteriene ofte resistente mot penicillin og andre betalaktam-antibiotika, de er også resistente mot andre typer antibiotika, slik at det ofte bare er få alternativer som gjenstår.

På midten av 2000-tallet ble det oppdaget en variant av MRSA blant svin. Etter hvert ble denne varianten, som man også fant hos andre produksjonsdyr enn svin, kalt LA-MRSA. LA-MRSA har klart å spre seg slik at den nå er etablert i store deler av svinepopulasjonen i Europa og i andre deler av verden, og den kan også spres til mennesker. Så lenge mennesket ikke blir sykt, havner på sykehus eller i en pleieinstitusjon er ikke det et problem. Det er heller ikke et problem for grisen, som oftest ikke vil merke noe av bakterien.

Fordi Norge så langt har en lav forekomst av MRSA sammenlignet med mange andre land i Europa, har man valgt å bekjempe LA-MRSA i svinepopulasjonen for å redusere risikoen for at denne bakterien blir spredt til helsevesenet. De ny-introduksjoner som er oppdaget i Norge så langt er alle introdusert fra mennesker som har vært bærere av LA-MRSA. Videre smitte mellom svinebesetninger skjer hovedsakelig ved handel og transport.

• Les også: Slik vil husdyrnæringen bedre kampen mot resistens

Det er enorm påkjenning psykisk, økonomisk og sosialt for den enkelte svinebonde og svinenæringen når besetningen tester positivt for LA-MRSA. Rett nok er det kompensasjonsordninger på plass som dekker en del av kostnadene, men det tar tid å få erstatning. I denne sammenheng har jeg sammen med andre forskere, og i samarbeid med svinenæringen og Mattilsynet, bidratt til å utvikle en spredningsmodell.

De samfunnsøkonomiske kostnadene for ulike handlingsstrategier ved spredning av LA-MRSA i svinepopulasjonen er sammenlignet med å prøve å sette inn økte ressurser i humantjenesten for å forhindre at LA-MRSA blir spredt til pasienter på sykehus.

Våre beregninger viser at de mest strikte alternativene vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Disse alternativene innbefatter omfattende testing av personer som skal arbeide i svinebesetninger, og en økt prøvetakingsfrekvens med prøvetaking av de mest utsatte svinebesetningene tre ganger i året.

«Norske forbrukere er etter hvert blitt svært bevisste på hvordan maten blir produsert og at den er trygg.»

Annonse

For den enkelte bonde som kan være så uheldig at akkurat hans besetning blir positiv, er det sikkert ikke helt forståelig. Og er det noen som helst fordel for en norsk svinebonde at norske svin er ikke har denne bakterien?

Norske forbrukere er etter hvert blitt svært bevisste på hvordan maten blir produsert og at den er trygg. Resistente bakterier er noe de fleste av oss er redde for uten å helt ha noen oppfatning om hvor sannsynlig det er at vi kan smittes via maten, miljøet eller våre dyr. Og dersom vi skulle bli bærere av resistente bakterier, som LA-MRSA, vil den kunne kolonisere seg i nesehulen uten at vi vil merke noe som helst, mens den i noen tilfeller vil kunne forårsake infeksjon dersom man får åpne sår eller må gjennomgå operasjoner.

Hvor stor er sannsynligheten egentlig for det? I dag har vi ikke noen korrekte svar på det, og det vil naturligvis til syvende og sist bety noe hvor utbredt en slik bakterie er i dyrepopulasjoner, blant mennesker og i miljøet der vi lever og bor.

Den norske strategien handler ut fra et føre-var-prinsipp slik at vi skal kunne minimerer en mulig risiko. Norske griser skal ikke få lov til å bli en smittekilde for LA-MRSA til mennesker. Vi vet ikke ennå hvor stort problem LA-MRSA kan bli for mennesker i land hvor denne bakterien er utbredd både blant svin og andre produksjonsdyr. Norge har vist at det er mulig å sanere seg bort fra smitten gjennom å slakte ut hele besetninger, rengjøre og desinfisere dyrestallene. Norske svin kan markedsføres som «fri for LA-MRSA», og hvem vet – kanskje kan det bli en internasjonalt marked for et slikt produkt?

Uansett kan norske svinebønder og norsk svinenæring kan være stolte over det arbeidet som er lagt ned for å bekjempe LA-MRSA i den norske svinepopulasjonen. Samfunnsmessig ser det ut å lønne seg, men det vil kreve kontinuerlig innsats og samarbeid mellom alle aktører i fremtiden, også.

• Les også: Svine-MRSA forårsaket blodforgiftninger

Neste artikkel

Grisete avsløringer om juleribba