Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva møter trekkfuglene?

Nå flyr millioner av trekkfugler innover landet. De ser hele Norge. Ikke kommune for kommune, ikke bygd for bygd, ikke eiendom for eiendom, slik vi gjør fra bakkenivå. De ser naturen som et sammenhengende lappeteppe. Hvor mye mat er det her i år? Hvor er det hekkemuligheter?

Trekkfugler: Fugler over hele verden lander hvert år i natur som endrer seg gradvis. Foto: Tor Richardsen/NTB scanpix

På en tur i kulturlandskapet så jeg nylig tre nydelige gulspurver. Gulspurven er bare én av artene som synes det begynner å bli lite levelig her i landet. Vi er nemlig i ferd med å miste artsrike kulturlandskapet der den hekker og finner mat. Kulturlandskapet gror igjen eller drives slik at mangfoldet ikke lenger trives. Dermed har gulspurven havnet på rødlista. På jobben hører jeg om fiskere som savner sjøfuglene, i tillegg til fisken i havet. Alle bønder i Østfold vet at det har blitt færre viper.

Fugler over hele verden lander hvert år i natur som endrer seg gradvis. Hvert år må de forholde seg til nye utbygginger, skog som er flatehogd, vann med mindre fisk, forsvunnet myr, våtmark og Strandsoner hvor takrøret er erstattet med bryggekanter.

Kun en fjerdedel av jorden er lite påvirket av menneskelig aktivitet, slo akkurat Naturpanelets rapport om ødelagt og forringet natur fast. En kvart klode har dyre-og plantelivet igjen til fri disposisjon. Innen 2050 vil de kun ha 10 prosent igjen, ifølge forskerne.

Naturpanelets rapport ble lansert i påskeuken og var skumlere lesing enn en hvilken som helst påskekrim.

Rapporten er et resultat av arbeidet til over 550 ledende eksperter fra over 127 land og har tatt over tre år å utarbeide. 10.000 vitenskapelige artikler danner grunnlaget. Det er like lite rom for tvil om budskapene fra Naturpanelet som budskapene fra FNs klimapanel. Naturpanelet heter offisielt IPBES (The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services.) og har som mål å skaffe til veie kunnskapsgrunnlaget for å stanse tap av naturmangfold, som igjen er avgjørende for å sikre velferden vår og fugleartenes overlevelse.

Argumentet om at vi har så mye natur i kommunen vår er altså ikke gyldig lenger. Alle myndighetsnivåer verden over må tilstrebe en arealnøytral politikk. Arealforbruk er nemlig den største trusselen mot naturmangfold, ifølge Naturpanelet.

Annonse

I Norge er hyttebygging på fjellet den siste aktuelle debatten om arealforbruk. Nordmenn flest tenker kanskje at vi har vernet nok med nasjonalparker og naturreservater, men å ta vare på naturen handler mest om hvordan vi bruker arealene utenfor verneområder. Det handler om avtrykket fra hver enkelt forbruk som den nye hytta, mineralene i de stadig nye telefonene, bilbatteriene og klærne vi skifter etter uforutsigbare moter. For å ikke snakke om hvordan mat blir produsert i monokulturlandskap i hele verden, som igjen gir oss soyafôrede dyr, sprøytede grønnsaker,

Å redusere subsidier til naturødeleggende landbruk og skogbruk er den første lavthengende frukt til å styre kloden inn på et nytt spor. På norsk heter slike miljøødeleggende subsidier støtte til skogbruk i bratt terreng, eller sentralisering og strukturendring i landbruket.

Mennesker er helt avhengige av fiber, byggematerialer, mineraler og mat. For at naturen fortsatt skal kunne gi oss dette i framtiden, må utvinning skje på naturens premisser og i fungerende økosystemer. Rapporten konkluderer med at tap av natur koster mer enn 10 prosent av verdens økonomi og at det lønner seg å restaurere natur. Restaurert natur gir 10 ganger tilbake det som blir investert. En annen viktig utfordring er at myndighetenes innsats henger ofte ikke sammen og kommer for sent, ifølge rapporten. Anbefalingene er veldig tydelige: Naturforvaltningen må sammen med alle sektorer se på landbruk, skogbruk, energi, vann og infrastruktur i en helhet.

Helhetstankegangen er kanskje det vanskeligste. Vi vil jo helst tenke på oss selv og redde lokale arbeidsplasser. I Orkdal kommune i Trøndelag, hvor det nå er feststemning fordi de får bygge kyllingfabrikk på en trua naturtype og matjord, har de ikke skjønt sitt ansvar, selv om de er advart. Tenk om alle tenkte som dem? Da hadde fuglene snart hatt veldig få steder å lande. Nettopp der kyllingfabrikken skal ligge er det en kroksjø som er en spesiell våtmarksnaturtype rik på insekter og liv som fugler er avhengige av. Neste vår lander det kanskje færre fugler i Orkdal. Vi får håpe kyllingen smaker.

Neste artikkel

Bioteknologi, lover og unntak