Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forbud hjelper ikke biene

Dersom du er opptatt av verdens bier, har du nok fått med deg den store debatten rundt bruken av frøbeisemidler av typen neonikotinoider, skriver Øystein Heggdal.

Lite effektivt: Forbud mot beising av såkorn gir økt sprøytebehov, skriver agronom og journalist Øystein Heggdal. Foto: Mariann Tvete

Midlene fikk stor popularitet verden over da de ble introdusert på 90-tallet, fordi de var målrettede mot skadeorganismer som glansbille og jordlopper, og relativt lite giftige for bier som samler pollen fra blomstene på de behandlede plantene. Men med økt popularitet følger også økt oppmerksomhet.

For på høyden av biedødhysteriet i 2013 innførte den europeiske organet for næringsmiddeltrygghet EFSA et nytt sett med vanvittig rigide regler for hvordan feltforsøk på bier skulle utføres, noe som gjorde at alle eksisterende feltforsøk ble underkjent. EFSA satt så igjen med noen små laboratorieforsøk som viste at høy ensidig eksponering mot neonikotinoider kunne være farlig, og EU tok i bruk føre-var-prinsippet og forbød frøbeisemidlene

Derfor så mange fram til et nytt kjempestort europeisk feltforsøk som skulle måle effekten av neonikotinoider på bier. Pressedekningen av forsøket gikk på forskjellige varianter av at ‘dette er det endelige beviset på at neonikotinoider skader bier’, der blant annet BBC hadde overskriften: «Large-Scale Study Shows Neonic Pesticides Harm Bees». Og i sammendraget av studien står det at «våre funn peker mot at neonikotinoider reduserer bienes kapasitet for reproduksjon året etter de er eksponert».

Det høres i grunn ut som EUs forbud var lurt, men om en leser selve studien, er bildet mer nyansert. For overskriften kunne vært helt motsatt: «Neonikotinoider gjør bier friskere» hadde også vært helt innafor å skrive. Helt korrekt å skrive ville være «Neonikotinoider har ingen effekt på bier».

Studien er utført av Centre for Ecology and Hydrology i Storbritannia som har overvåket tre typer bier i tre land; Tyskland, Ungarn og Storbritannia. De samlet data i to år fra 33 ulike felt, analysert 42 forskjellige variabler som antall døde bier, kolonivekt, antall eggceller og total kolonistyrke. Bikubene var plassert ved rapsåkre der såfrøene var behandlet med neonikotinoider, i tillegg til referansefelt uten behandling.

Av totalt 258 målepunkter ga 92 prosent ingen utslag i det hele tatt. Ni målepunkter viste negative resultater, sju målepunkter ga positive resultater. Statistisk regner vi med at fem prosent tilfeldigvis vil være feil, så 3,5 prosent negative og 2,7 prosent positive resultater er godt innafor det som vil opptre helt tilfeldig. I målepunktene der forsøket viser virkelig stor dødelighet, er det garantert ikke insektmidler som er problemet.

I Ungarn fikk biene en soppinfeksjon som ga store tap, og i Storbritannia var det varroamidden som forårsaket hele 400 prosent økt dødelighet, så også i kontroll-bikubene. I Tyskland var det ingen forskjell på bienes helse om de samlet pollen fra raps med eller uten neonikotinoider.

«Det høres i grunn ut som EUs forbud var lurt, men om en leser selve studien, er bildet mer nyansert.»

Annonse

Studien føyer seg fint inn blant 18 andre feltforsøk foretatt de siste 10 årene. Bier blir under feltrealistiske forhold ikke videre påvirket av neonikotinoider.

Så kan man stille seg spørsmålet; er det så farlig at vi forbyr akkurat denne typen frøbeisemidler da?

Vel, ja. For verden er ikke et statisk sted. Hvis vi fjerner et redskap som frøbeising fra rapsprodusentens verktøykasse, må de gjenværende verktøyene, som sprøyting, brukes mer. Rapsprodusenten kan også bare slutte å ha raps i vekstskiftet, noe som har skjedd i Sverige der dyrking av vårraps er halvert siden 2013 og bønder sprøyter opp til 15 ganger i sesongen for å kontrollere insekter. Totalt for hele Europa antas det at forbudet koster rapsprodusentene 900 millioner euro i året, på grunn av en reduksjon i avling på fire prosent og økt bruk av sprøytemidler.

Reduserte avlinger i Europa medfører økt dyrking andre steder, garantert med neonikotinoider, da EU er de eneste med forbud. Arealet som trengs for å ta igjen avlingsnedgangen er på fem millioner dekar. For biene som bodde på disse arealene vil ikke EUs neonikotinoidforbud virke spesielt målrettet. Og her er vi ved problemets kjerne.

Neonikotinoider er for en parentes å regne når en ser på det store bildet av helsen til bier. Ville som tamme. Tap av leveområder, matmangel, varroamidd, soppinfeksjoner, virus, patogener og klima er langt viktigere faktorer. Ensidig fokus på neonikotinoider vil føre til et landbruk som legger beslag på stadig mer av bienes leveområder og gjør det verre, ikke bedre for biene.

Neste artikkel

Kommunestørrelse og lokalt selvstyre