Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fagleg snakka: Kunnskap i våronnas tid

Mens ordet kunnskap er brukt 95 ganger i jordbruksmeldinga, er ordet marked brukt 593 ganger. Kanskje bør det brukes noen flere ord om kunnskap, skriver Egil Petter Stræte.

Marked: I jordbruksmeldinga fra landbruksminister Jon Georg Dale står det mer om marked enn kunnskap, skriver Egil Petter Stræte. Foto: Siri Juell Rasmussen

Jordbruksoppgjøret og våronna er viktige begivenheter for bønder. Stortinget skal si sitt om oppgjøret i juni, mens det vil ta noe lengre tid før onna viser resultater. Staten er påpasselig med å vise til at oppgjøret legger rammer for bondens inntektsmuligheter og ikke hva bonden sitter igjen med på kontoen til slutt. Dette er korrekt, og slik sett er våronna og andre onner vel så avgjørende for bunnlinja.

Betydninga av jordbruksoppgjøret er likevel viktig, særlig for enkeltgrupper når det blir gjort større endringer, og for alle sett over tid. Men jeg reflekterer her over dette med bondens egen innflytelse for ei solid bunnlinje.

Vi kan ta som utgangspunkt at dyktige bønder får bedre resultat enn de mindre dyktige. Uten å problematisere vil jeg slå fast at kunnskap og kompetanse er viktig. Da kan det jo være av interesse å leke litt med hvor mye både staten og næringa selv omtaler kunnskap.

I et viktig dokument for norsk landbruk fra i fjor, landbruksminister Jon Georg Dales Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken, er kunnskap nevnt 95 ganger og kompetanse 82 ganger, da er alle ordsammenstillinger inkludert. Om dette er mye eller lite er ikke lett å vite. Til sammenligning blir økonomi nevnt 111 ganger og marked 593 ganger. Dette sier ikke noe om prioritering av viktighet, men det sier noe om prioritering av plass i et viktig dokument. Det kan også være interessant å sammenligne med andre dokumenter, men da må det tas hensyn til sidetall.

Dales melding bruker kunnskapsordet i gjennomsnitt 0,6 ganger pr. side. Det samme gjør også komitéinnstillinga til meldinga. Statens tilbud nevnte kunnskap i snitt 0,3 ganger pr. side, mens jordbrukets krav lå på 0,2. Går vi litt tilbake i tid, var daværende landbruksminister Lars Peder Brekks Melding til Stortinget fra 2011 mer raus i bruken av kunnskapsordet, med et snitt på 1,2 pr. side.

Dette er sjølsagt ingen rettferdig analyse av hvordan kunnskap vurderes eller prioriteres i norsk landbrukspolitikk. En hypotese er likevel at Dales regime bruker mindre plass på kunnskap enn Brekks regime gjorde, og at kunnskap som tema betyr mindre jo mer konkret man er, slik som i jordbruksoppgjøret. Partene er mer opptatt av de konkrete og direkte tilskuddskronene enn å investere i kunnskap som kan styrke evnen til å ta ut inntektsmulighetene.

Kunnskaps- og innovasjonssystemet for norsk jordbruk har vært gjennom ei kraftig omstilling, fra en strategi med sterk offentlig styring hvor jordbruksdrift og kollektive goder var i sentrum, til et mer markedsbasert system hvor bonden og gården som bedrift er mer i fokus. Fra seint 80-tall startet omstillinga til mer marked, mindre subsidier og økt oppmerksomhet på konkurranseevne.

«Dales melding bruker kunnskapsordet i gjennomsnitt 0,6 ganger pr. side.»

Annonse

Spesialisering i produksjonen og nye næringsaktiviteter på gårder har økt behovet for kompetanseutvikling og tilpasset rådgiving for bønder. Omdanninga har pågått de siste 30 åra, og ved at det er blitt langt trangere budsjett for lokal og regional rådgiving fra det offentlige, kan vi i dag si at rådgiving i jordbruket er blitt privatisert, hvor samvirkeorganisasjonene er de største aktørene.

Både i Norge og i andre land kan vi se at omdanninga har medført at det er mindre offentlig støtte og ansvar for å gi rådgivingstilbud, mens jordbruket fortsatt har ambisiøse politiske mål. Videre har både bønder og rådgivere utfordringer ved å ta bruk ny kunnskap og ny teknologi. Vi kan også se at rådgivinga endrer arbeidsmåter fra oppskriftsbasert problemløsning i retning mer veiledning og coaching-baserte metoder.

Et annet moment er endringer i organisering og forretningsdrift hos rådgiverorganisasjonene. De må utvikle mer markedsbaserte forretningsmodeller, og bønder må betale mer direkte for de tjenester de mottar. Dette har økt konkurransen mellom tilbyderne av rådgiving, noe som kan gi dynamikk og mer innovasjon, men også manglende samarbeid med dårligere løsninger for bonden.

I alt har dette gitt et mer mangfoldig, men mindre oversiktlig rådgivingssystem. Det er nok utfordringer å ta tak i. Kanskje kan det brukes noen flere ord om kunnskap i de sentrale dokumentene om jordbrukspolitikken? Det kan bidra til å løfte fram utvikling av kunnskap som faktisk gjør bøndene i enda bedre stand til å ta ut de inntektsmulighetene de har.

Å overlate det til enkeltindividet er ikke i tråd med det vi vet om hvordan kunnskap utvikles og tas i bruk. Det kan skape et bedre samspill mellom våronna og jordbruksoppgjøret.

Neste artikkel

Åtvarar mot svekka matkontroll og smittevern