Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En komité mot næringsutvikling

Norske politikere er ute av stand til å ta til seg ny kunnskap når det gjelder genteknologi, skriver Øystein Heggdal.

Mer kunnskap: Næringskomiteen på Stortinget, med blant andre (f.v.) Line Henriette Hjemdal, Pål Farstad, Geir Pollestad og Odd Omland mener GMO-panter kan spre seg i naturen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Under debatten om jordbruksmeldingen på Stortinget i april sa Landbruks- og matminister Jon Georg Dale at Senterpartiets landbrukspolitikk gikk ut på å stå i ro og håpe det var nok. Akkurat det samme synes tydeligvis Stortinget om mulighetene bioteknologi i landbruket kan gi.

I jordbruksmeldingen skriver næringskomiteen at det er helt nødvendig med mer kunnskap om så vel den nye CRISPR-teknologien som de gamle GMO-ene før den kan brukes utenfor lukkede systemer. De mener at det er risiko for at genmodifiserte planter kan spre seg i naturen og gi utilsiktede konsekvenser, og at den restriktive norske politikken må fortsette.

Og det er ikke første gang Stortinget har greid å uttale seg fullstendig uvitenskapelig om genmodifisering. For 24 år siden, da genteknologiloven ble vedtatt, uttalte Arbeiderpartiets Anneliese Dørum følgende til Bergens Tidende:

«En plante eller mikroorganisme på vidvanke kan få store følger. Derfor er det også lagt stor vekt på sikkerheten. Vi må være sikker på at denne type produksjon ikke skader miljø og helse.»

Hun mente videre at det var veldig viktig at alle genmanipulerte produkter skal merkes og hun uttrykte veldig bekymring for at vi mennesker med et håndgrep skulle forandre arvestoffet i dyr og planter, noe hun mente naturen brukte undervis av år på.

På 24 år har ingenting skjedd i Stortingets oppfatning av hvordan genmodifisering skal reguleres og brukes. På ett vis er det mulig å forstå skepsisen som ble utvist i 1993. Stortingspolitikere hadde vel knapt hatt oppe en debatt om bioteknologi og avlsmetoder. Men det har skjedd en del de siste 24 årene som næringskomiteen åpenbart ikke har fått med seg.

Fra de første genmodifiserte variantene av soya og mais ble plantet i USA i 1996 har arealet økt fra 17.000 kvadratkilometer til 1,8 millioner kvadratkilometer. Genmodifiserte planter produseres nå på over ti prosent av verdens dyrket mark av, 18 millioner bønder i 28 forskjellige land. Forskning på genmodifisert mat skorter det heller ikke noe på. EFSA, WHO, FAO, alle verdens regulatoriske myndigheter, inkludert vår egen vitenskapskomité for mattrygghet, sier alle det samme; genmodifisert mat er akkurat like trygg å spise som mat fremavlet av andre avlsteknikker.

«Nå er det mulig næringskomiteen på Stortinget ikke synes det er så viktig å sikre kunnskapsarbeidsplasser, finne nye eksportnæringer, eller legge til rette for en slags bioøkonomi.»

Annonse

Hvordan genmodifiserte planter skal kunne spre seg i naturen noe mer enn vanlige kulturplanter er det vanskelig å se for seg. Om en vill plante tilfeldigvis krysses med en kulturplante (GMO eller ikke), vil krysningsplanten ha nedarvet en rekke ubrukelige egenskaper fra sin kultiverte forelder som gjør at den taper i konkurransen med sine ville slektninger. Kort strå, store frø, eller enormt behov for næring er oppskrifta på å tape i naturen.

Hva er resultatet av at norske politikere er ute av stand til å ta til seg ny kunnskap og endre mening når det gjelder genteknologi? Vi trenger ikke se lenger enn til Hamar. For både våre stortingspolitikere og lederne for bondeorganisasjonene elsker å komme til Hamar for å sole seg i glansen til to av norsk landbruks relativt få eksportsuksesser; Norsvin og Geno. Men gitt at det fortsatt i alle praktiske henseende er et tankeforbud mot bioteknologi i avl i Norge, har disse to selskapene en enorm konkurranseulempe mot sine konkurrenter.

Norsvin sin største konkurrent i USA har allerede genredigerte griser som er resistente mot en av de verste dyresykdommene i Nord-Amerika. Det har ikke norske genetikkselskaper. Og de kan ikke få det heller, på grunn av Stortinget og Næringskomiteens utrettelige arbeid med ikke å ta til seg ny kunnskap.

Nå er det mulig næringskomiteen på Stortinget ikke synes det er så viktig å sikre kunnskapsarbeidsplasser, finne nye eksportnæringer, eller legge til rette for en slags bioøkonomi. Kan hende det tryggeste er å stå helt i ro og håpe det er nok. Men jeg tror ikke det. 24 år etter professor Johan Lillehaug ved Biokjemisk institutt på Universitetet i Bergen kommenterte genteknologiloven står fortsatt uttalelsen hans som en påle:

«Politikernes uttalelser til Bergens Tidende viser imidlertid at det kreves mye saklig opplysningsarbeid før vi kan få til en debatt uten usaklige og emosjonelle innslag. Disse politikerne mangler totalt innsikt i hva slags biologisk verden vi lever i,» uttalte Lillehaug.

24 år senere gjør fortsatt politikerne dét.

Neste artikkel

Opnar for kvotesal over grensene i åtte fylke