Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Én helse for framtiden

Som forsker er det ikke hver dag man opplever at en stor drøm blir virkelighet, skriver Arne Holst-Jensen ved Veterinærinstituttet.

MRSA: Den samlede kostnaden for MRSA i Nord-Trøndelag er anslått til 75 millioner kroner. Dette viser at landbruket i Norge er villig til å påta seg store kostnader for folkehelsen, skriver spaltisten. Foto: Mari Press, Veterinærinstituttet

Det skjedde meg for to uker siden da jeg fikk være med på undertegnelsen av en samarbeidsavtale om prosjektet HUNT Én Helse, mellom Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) og veterinærmiljøene i Norge. HUNT Én Helse blir verdens første felles storskala helseforskningsprosjekt på mennesker og dyr.

For 10 år siden ble ledende medisinske og veterinærmedisinske organisasjoner enige om en ny tilnærming til helsearbeidet globalt. Begrepet én helse (One Health) ble lansert, i erkjennelse av at mennesker, dyr og miljø påvirker hverandres helse på måter som gjør at det blir meningsløst å se for eksempels menneskers helse isolert.

Spredning av influensa og antibiotikaresistens illustrerer dette godt. Smitte kan krysse artsgrenser også mellom mennesker og dyr. Samtidig kan det oppstå nye genvarianter eller -kombinasjoner som kan vise seg å være mer aggressive, smittsomme og ha en annen overlevelsesevne når de kommer over i en ny art.

Svineinfluensaen i 2009 var et resultat av at genetiske egenskaper fra influensavirus hos fugl, svin og mennesker blandet seg til en ny variant av influensavirus, nært i slekt med spanskesyken som rundt første verdenskrig tok livet av mellom to og fem prosent av verdens befolkning. I 2015 ble svineinfluensa påvist i kalkun i Norge, temmelig sikkert etter smitte fra mennesker.

Immunforsvaret hos mennesker og dyr har mye til felles, og påvirkes av miljøet vi vokser opp og lever i. Som barn skal jeg visstnok ha delt tåteflaske med både et lam og mine besteforeldres hund. Nær kontakt med jord, natur og fisk har det alltid vært mye av, også i munnen. Nyere forskning, som HUNT Én Helse vil følge opp, tyder på at kontakt med dyr og mikroorganismer kan være gunstig for immunforsvaret og reduserer risiko for allergi og andre immunrelaterte sykdommer.

Den 3. november ble den internasjonale Én helse-dagen markert. Uken før lanserte vi HUNT Én Helse. HUNT og underprosjekter som HUNT Én Helse er enorme dugnader for forskning og helse, og det store antall deltakere betyr alt for at prosjektene blir en suksess. I HUNT er deltakerne helt vanlige innbyggere i Nord-Trøndelag, og i HUNT Én Helse er det dyreeierne, ikke minst bønder, som stiller opp. Bæsj fra dyr og eiere vil bli gull for prosjektet.

«I Danmark er MRSA-smitten så utbredt blant griser at det ikke lenger er mulig å benytte nedslakting.»

Annonse

Et besøk på en av HUNTs feltstasjoner synliggjør hvor mye den enkelte nordtrønder faktisk bidrar og hvor stor dugnaden er. Deltakere må regne med å bruke 2-3 timer på å svare på spørsmål, bli testet og målt, og avgi biologiske prøver. Likevel deltar omtrent halvparten av innbyggerne hver gang (10 års mellomrom), og en lang rekke bedrifter gir sine ansatte fri for å kunne delta. Jeg ble imponert, ydmyk og svært takknemlig på vegne av nasjonen, forskningen og folke- og dyrehelsen!

HUNT Én Helse startet med et initiativ fra sentrale aktører i landbruksnæringen og -fylket Nord-Trøndelag, etter påvisning av multiresistente gule stafylokokker (MRSA) i flere grisebesetninger i 2015-2016. MRSA truer med å bli et stort problem for helsevesenet i Norge. I USA og store deler av Europa er MRSA allerede utbredt, og enkelte steder i verden er nesten alle gule stafylokokker av den multiresistente typen.

I Norge er spredning hovedsakelig knyttet til personer smittet i utlandet og til gris smittet av mennesker. For å begrense spredningen slaktes alle smittede grisebesetninger i Norge, og alle tilfeller av smitte av mennesker og dyr må meldes til helsemyndighetene. I Danmark er smitten så utbredt blant griser at det ikke lenger er mulig å benytte nedslakting. Det er ikke et problem for grisene, men alvorlig for folkehelsen.

Den samlede kostnaden for MRSA i Nord-Trøndelag er anslått til 75 millioner kroner. Dette viser at landbruket i Norge er villig til å påta seg store kostnader for folkehelsen, og en visjonær måte å tenke én helse i praksis.

Nordtrønderne deler en stor visjon med forskere som meg selv: Sammen skal vi utvikle ny kunnskap og gjøre en forskjell for folke- og dyrehelse! Norsk landbruks sterkeste konkurransefortrinn ligger i kunnskap, dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet, folkehelse og omsorg for miljøet, som alt henger tett sammen. HUNT Én Helse vil vise at norsk landbruk ikke hviler på laurbærene men tar én helse på alvor og ett stort skritt videre både nasjonalt og internasjonalt. Jeg blir overrasket om det ikke fører til nye produkter og næringsaktivitet.

Neste artikkel

Kommunestørrelse og lokalt selvstyre