Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrevelferd til salgs

Danmark har det. Storbritannia og EU har det. USA har det. Norge har det ikke. Hvorfor har ikke vi en velferdsmerking for matvarer som forteller oss hvordan dyrene har hatt det mens de levde?

Merking: Hvorfor har vi ikke en merking for matvarer som forteller oss hvordan dyrene har hatt det mens de levde, spør Kristian Ellingsen-Dalskau. Foto: Haq / Mostphotos

Noen matvaremerker har vi riktignok. Tar du en tur i kjøledisken, vil du se både Nyt Norge og Ø-merket som betyr at varen er økologisk produsert. Det er vel og bra, men ingen av disse merkene – med unntak av verpehøner i økologisk drift – er garantier for høyere dyrevelferd.

Betyr dette at vi ikke bryr oss om dyrevelferd i Norge? Nei, absolutt ikke. Interessen for dyrevelferd har økt jevnt og trutt de siste årene, og forskning viser at mange forbrukere ønsker å bruke penger på mat fra dyr som har hatt et godt liv.

Selv om interessen og betalingsviljen er der, vet folk lite om hvordan dyrene holdes og hvordan maten produseres i Norge. Vi tenker på dyrevelferd som et kollektivt gode og forventer at myndighetene sikrer at dyrevelferden er god nok i vårt langstrakte land.

LES OGSÅ: Dyrevernere med ny merkeordning for mat

Oppfatningen om at alt som produseres i Norge er godt nok, forsterkes av nasjonalromantiske reklamer der bønder koser med beitende kuer omgitt av fantastisk norsk natur. Vi tenker at dette er representativt for hvordan vi produserer mat i Norge. Hvis jeg for eksempel forteller noen at ku og kalv ikke får gå sammen i melkeproduksjonen, blir de alltid overrasket. Slike feiloppfatninger gjør dyrevelferdsmerking vanskelig.

Sannheten er at vi har noe å strekke oss etter. Mange produsenter er klare over dette, og produser melk, egg og kjøtt med større fokus på dyrevelferd. Melkeprodusenter som lar kalven die mora i flere uker etter fødsel. Grise- og verpehønsprodusenter som lar dyrene gå utendørs og grave i jorda. Sauebønder som gir sauene godt med plass når de er inne for vinteren.

Eller hva med de 150 norske slaktekyllingprodusentene som nå har sagt seg villig til å gå over til en ny og friskere kyllingrase? Når de attpåtil får vagler, klatrestativ, strøbad og høyballer, vil det bety bedre velferd for millioner av kyllinger i årene som kommer.

For produsentene som allerede holder dyrene sine på en måte som overgår det som kreves av regelverket, betyr en dyrevelferdsmerking at de kan få belønning for ekstrainnsatsen de legger ned. Dette vil øke deres økonomiske trygghet og forutsigbarhet. Å kunne få en høyere pris for matvarene vil også være en gulrot for andre produsenter for å jobbe for bedre produksjonsforholdene og øke dyrevelferden for sine dyr.

Jeg har selv forsøkt å starte forskningsprosjekter på dyrevelferdsmerking, men mislyktes fordi næringen ikke ønsket det.

Annonse

For forbrukeren vil en slik merkevareordning kunne føre til større bevissthet rundt dyrevelferd som også vil kunne bidra til å øke kunnskapen og redusere feiloppfatningene om norsk husdyrproduksjon. Ikke minst vil dyrevelferdsmerking gi oss som forbrukere større valgfrihet og effektivisere handleturen vår.

Enkle merker kan guide våre valg når vi en hektisk tirsdag ettermiddag handler inn til middag før vi haster videre på fotballtrening og diverse andre aktiviteter. Uansett – gjennom produsentene og forbrukerne – vil systemet til syvende og sist gi flere dyr et bedre liv.

Frem til i dag har utviklingen av et dyrevelferdsmerke manglet en viktig støttespiller, nemlig husdyrnæringa. Jeg har selv forsøkt å starte forskningsprosjekter på dyrevelferdsmerking, men mislyktes fordi næringen ikke ønsket det.

«Velferden hos våre produsenter er god nok», var svaret jeg fikk. Hvis dyrevelferd skal få oss til å velge et produkt over et annet, må produsentene som har bedre dyrevelferd skilles fra de som ikke har det. Det betyr igjen at husdyrnæringa – det være seg Tine, Nortura, Animalia eller andre – må innrømme at forholdene hos sine produsenter kan bli bedre.

Jeg ønsker med dette å komme med en oppfordring til husdyrnæringene: Tør å bli med på laget slik at vi får til en dyrevelferdsmerking også i Norge. Tør å løfte frem de produsenten som fokuserer på høy dyrevelferd. Tør å belønne de som yter ekstra. Dette kan for eksempel gjøres ved å trekke fram og promotere ett eller flere konkrete dyrevelferdstiltak. Utegang for gris. Lengre beiteperiode for storfe. Mer plass i bingene. Ku og kalv får gå sammen.

Ved at næringsorganisasjonene blir med fra start, kan de være med på å styre, kontrollere og kvalitetssikre utviklingen av merkene. Hvis folk syns dyrevelferd er viktig, er det på tide å begynne å selge det.

Hver måned skriver agronomene Ragna Kronstad og Øystein Heggdal i Nationens spalte Faglig snakka, i tillegg til forskere fra Veterinærinstituttet og Ruralis. Kristian Ellingsen-Dalskau er en av tre faste skribenter fra Veterinærinstituttet.

Neste artikkel

Å styre er å utøve makt