Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Burgeren er ulovlig på grunn av GMO»

Jeg skulle gjerne markert neste års internasjonale vegetardag med en Impossible Burger, men det kommer ikke til å skje i Norge eller i Europa da den miljøbesparende hamburgeren inneholder genmodifiserte ingredienser.

Umulig: Spaltisten skulle gjerne markert neste års internasjonale vegetardag med en Impossible Burger, men det kommer ikke til å skje i Norge eller i Europa da den miljøbesparende hamburgeren inneholder genmodifiserte ingredienser. Foto: Sara Johannesen / NTB scanpix

Forrige søndag var visst verdens vegetardag, og jeg rakk å spise kjøtt og drikke melk ved tre anledninger før jeg i det hele tatt hadde fått med meg hvilken dag det var. Og så spiste jeg mer kjøtt senere på dagen først og fremst bare fordi jeg liker smaken på kjøtt.

Men i prinsippet burde jeg nok både for egen helses skyld og for verden og miljøets skyld spist mindre kjøtt, da jeg er veldig klar over fotavtrykket vårt kjøttkonsum har i verden. Ikke langt unna 50 prosent av verdens isfrie areal går med til matproduksjon, og rundt tre fjerdedeler av det igjen er gras og beite. Metangassutslipp fra drøvtyggere sammen med rydding av skog til ny åker og beite står til sammen for over 80 prosent av landbrukets klimagassutslipp og nesten 20 prosent av verdens klimagassutslipp. Og da har vi ikke engang snakket om det moralske aspektet med å ha millioner av dyr i fangenskap verden over.

Men det må også være klart at miljøpåvirkningen fra å lage mat til sju milliarder mennesker hadde vært ekstremt mye verre om ikke landbruket de siste 100 årene hadde revolusjonert hvordan den produseres. Dyr får flere avkom per år, og vokser raskere på mindre fôr og har lavere dødelighet, bedre oppstalling og management, endrede agronomiske praksiser og nye plantevarianter som gir høyere avling per arealenhet. I USA har forskerne Jesse Ausubel og Iddo Wernick regnet ut at det brukes 30 millioner dekar mindre areal til kjøttproduksjon i dag, enn i 1960, og det til tross for at de produserer over 50 prosent mer kjøtt. Bare de siste 10 årene har vi fått 20 prosent færre purker i Norge, til tross for at vi slakter like mange kilo slaktegris. Vi får stadig til mer med mindre. Gitt forutsetningene vi har hatt kunne det ikke vært gjort stort bedre. Men vi kan alltids bli bedre og gjøre det enda smartere.

I Nationen i forrige uke kunne vi lese om nederlenderen Peter Verstrate som vil revolusjonere produksjonen av det vi kaller lab-kjøtt, og han mener produktet kan være i butikken allerede om noen år, selv om det vil være dyrere enn vanlig kjøtt. Det har også vært noen forsøk på å lage plantebaserte kjøtt-etterlikninger, men de smaker som vinduskitt blandet med modelleire. At noe er formet som en kjøttbolle og ser ut som en kjøttbolle betyr ikke at det smaker kjøttbolle. Men nå er ting i ferd med å skje i USA i et selskap som heter Impossible Foods med produktet Impossible Burger.

• Les kommentar: «Vegetarbølgen er blodig alvor»

Annonse

For en av de viktigste årsakene til at plantebaserte kjøttetterligninger ikke smaker som originalen er at de mangler en komponent som kalles heme, mener Impossible Foods. Heme er komponenten som gir kvernet kjøtt rød-fargen og et hint av en metallisk smak, på grunn av jernet i heme-molekylet. I blod finner du heme i hemoglobin og i muskler finnes det i myoglobin. Overraskende nok finnes det også i røttene til nitrogenfikserende planter som eksempelvis soya, i form av leghemoglobin. Problemet er bare at det er veldig lite leghemoglobin i planterøttene. Så lite at Impossible Foods regnet ut at det ville kreve hele fire dekar soya-røtter for å produsere nok til en burger, ikke nødvendigvis en forbedring over hvordan vi allerede produserer kjøtt.

Det teknikerne i Impossible Foods gjorde var å ta genene som koder for leghemoglobin i soya og sette dem inn i en gjærsopp som heter Pichia pastoris. Gjærsoppen ble fôret med sukker og mineraler i en bioreaktor og produserer leghemoglobin som blandes sammen med kokosnøttolje og proteiner fra hvete og poteter. Impossible Foods mener de kan produsere kjøtt-erstatning på en tjuendedel av arealet, en fjerdedel av vannbehovet og en åttendedel av klimagassutslippet til vanlig kjøttproduksjon. Sjefskokken til nettavisa Wired.com mener dette er noe helt annet enn tidligere tiders plantebaserte kjøtt-etterligninger; den “blør” til og med som en medium stekt hamburger.

Jeg skulle gjerne markert neste års internasjonale vegetardag med en Impossible Burger, men det kommer ikke til å skje i Norge eller i Europa da den miljøbesparende hamburgeren inneholder genmodifiserte ingredienser. Impossible Burger er ikke en sølvkule som befrir oss fra alle moralske dilemmaer som oppstår når sju, snart ni, milliarder mennesker skal ha mat. Men det er en del av en stadig økende bukett av innovasjoner og teknologier som kommer til unnsetning slik at vi mennesker ikke pløyer opp den siste halvdelen av jordas isfrie areal til matproduksjon.

Neste artikkel

Industriutvikling hindres av uforutsigbar eiendomsskatt