Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bioteknologi, lover og unntak

Jeg har de siste fire årene sittet i Bioteknologirådet som skal bidra til å gi politikere og resten av samfunnet et best mulig beslutningsgrunnlag i spørsmål og gen- og bioteknologi. Både gen- og bioteknologiloven står nå foran viktige moderniseringer.

Nye lover: Gen- og bioteknologiloven skal moderniseres. Er det framtidsrettet å lage et lovverk fullt av unntak, spør spaltisten. Foto: Colourbox

Den teknologiske utviklingen er uoversiktlig, imponerende og skremmende rask. Å utforme et tidsmessig lovverk er selvfølgelig krevende.

Ingen regel uten unntak heter det. Den norske genteknologiloven fra 1993 har flere unntak. Loven sier at dersom genteknologi er benyttet i framstillingen av en organisme så skal den regnes som en genmodifisert organisme (GMO). Også når det ikke finnes modifiserte gener i sluttproduktet. De kanskje viktigste unntakene fra loven er:

1) Mennesket er et dyr. Men i motsetning til alle andre genmodifiserte dyr vil et genmodifisert menneske ikke være en GMO. Dette skillet kan skape forvirring om hva genmodifisering er og om genmodifisering kan være nyttig. Bruker vi samme teknologi til behandling av sykdom hos et menneske og et dyr, så er det bare dyret som etter loven blir en GMO.

2) En konsekvens av lovens definisjon av genmodifisering er at visse typer vaksiner i mange år ikke ble tatt i bruk i fiskeoppdrett. Vaksinert fisk ville nemlig bli regnet som GMO, selv om det ikke fantes spor av genmodifisering i dem. Mye fisk har lidd og dødd fram til man i 2017 besluttet å unnta disse vaksinene fra regelverket. Unntaket løste et problem for en av Norges viktigste næringer, men problemet var i utgangspunktet en særnorsk definisjon i loven. EUs definisjon av GMO skaper ikke samme problem.

3) Visse teknologier som gir opphav til store genetiske endringer har fått status som «tradisjonelle foredlingsmetoder». For eksempel mutagenese, altså å utsette arvestoffet for stråling eller kjemikalier som skaper hundre- eller tusenvis av mutasjoner og endringer i arvestoffet, uten at man vet hvilke og hvor. Triploidisering, som innebærer at man gir dyr et ekstra sett med kromosomer, er et annet eksempel. Dette benyttes til å sterilisere laks, så den ikke kan pare seg hvis den rømmer. Triploid laks har fått påvist flere negative helsemessige bivirkninger. Det er ikke opplagt at disse teknologiene er tryggere, eller mer bærekraftige, samfunnsnyttige eller etisk forsvarlige enn genteknologiske løsninger.

Bioteknologiloven handler i utgangspunktet om hva man kan gjøre på mennesker. Unntakene fra denne loven dreier seg i stor grad om at man ikke har forutsett den teknologiske utviklingen. For eksempel har loven i dag ikke noe forbud mot å lage et embryo uten befruktning av egg med sædcelle og deretter sette embryoet inn i en kunstig livmor.

Genredigering gjør det mulig å foreta ekstremt små og målrettede endringer i ett enkelt gen.

Annonse

De politiske partiene diskuterer for tiden bioteknologiloven på sine landsmøter. Parallelt har Bioteknologirådet invitert til en offentlig debatt om framtidens genteknologilov, se http://www.bioteknologiradet.no/2018/04/genteknologiloven/. Den teknologiske utviklingen på mange områder gjør at disse lovene bør sees i sammenheng. Her er to eksempler:

Genredigering gjør det mulig å foreta ekstremt små og målrettede endringer i ett enkelt gen. Det kan f.eks. brukes til å kurrere en alvorlig arvelig sykdom, til å lage steril laks, eller til å overføre en genetisk egenskap fra en potetsort til en annen på en tidel av den tiden man bruker med tradisjonell krysning og uten at man samtidig får med en masse andre uønskede genetiske egenskaper.

Markedet for reproduksjonsteknologi er stort og vokser. Det kan snart bli mulig å lage unger av dyr og mennesker uten tradisjonelle egg og sædceller, og en kunstig livmor vil kanskje kunne overta graviditeter. Er det rimelig å gjøre forskjell på dyr og mennesker på dette feltet? Er det framtidsrettet å lage et lovverk fult av stadig flere unntak, og er det mulig å lage et lovverk som også takler den teknologiske utviklingen vi ennå ikke kjenner?

Det er klart at vi ikke kan skjære alt over en kam. Vi trenger lover som sier hva som omfattes, men også gir rom for at ikke alt skal reguleres like strengt eller liberalt. De to lovenes første paragraf definerer formål eller intensjon, og det er et godt sted å starte. Ved å lage unntak som består av henvisninger til gamle, kjente teknologier tvinges man til stadige lovendringer som likevel alltid henger etter den teknologiske utviklingen.

Mange unntak fra en lov er et symptom på at loven ikke er tidsmessig og bør forbedres. En god regel for et framtidsrettet lovverk er at det inneholder så få unntak som overhodet mulig.

Neste artikkel

Sommer og GMO