Nei-sida øker igjen forspranget i EU-striden etter noen måneder hvor ja-sida kappet inn på avstanden. Desembermålingen som Sentio Research har gjort for Nationen og Klassekampen, viser at 49,2 prosent sier nei til EU, mens 38,8 prosent sier ja. For nei-siden betyr det en framgang på 2,8 prosentpoeng fra november. Ja-siden har gått 0,6 tilbake. Målingen er den 57. på rad med nei-flertall.

Overrasket

Seniorforsker Arve Østgaard i Sentio hadde ikke ventet en slik utvikling.

– Nei, jeg trodde ja-sida skulle styrke seg etter fredsmarkeringen og jubelen da Berlinmurens fall ble feiret. Men det slo ikke til. Denne målingen styrker inntrykket av at ingenting av det som skjer utenfor Norge, påvirker vår holdning til EU. Det er vår egen pengebok som bestemmer, og så lenge vi har råd til å stå utenfor, blir vi der, sier Østgaard.

– Vepsebol i Frp

Selv om avstanden har økt igjen, har EU-tilhengerne i et litt lengre perspektiv gått fram og stabilisert seg rundt 40 prosent.

– Det har vært en liten forskyvning der, ja. Men på neste måling kan nei-siden godt være over 50 prosent igjen. Det eneste som kan gi ja-siden varig drahjelp er dersom ledelsen i Fremskrittspartiet tar standpunkt for EU. Det kan være avgjørende. Men det ville gjort Frp til et vepsebol, og det vet Siv Jensen så det tør de ikke, hevder Østgaard.

Underlagsmaterialet for desembermålingen viser at 40 prosent av Frps velgere sier ja til EU. 51 prosent sier nei.

Mer informasjon

Europabevegelsens leder, Paal Frisvold, er ikke overrasket over nei-framgangen.

– Nei, overhodet ikke. Jeg tror heller ikke at eksterne hendelser overtaler nordmenn. Men vi på ja-sida må bare kjempe videre og få fram informasjon som folk kan forholde seg til. Vi må vise at nei-sidas snakk om sjølråderett er tomt prat og at det er mer byråkrati og mindre folkestyre i norske kommuner enn hva det er i EU. Vi må få fram at det er uverdig når Norge ikke bidrar til den europeiske integrasjonsprosessen. Vi framstår som superegoister, sier Frisvold, som synes det er flaut å være nordmann i Brussel.

Ja-lederen har ikke bare høye tanker om sine motstandere i EU-kampen.

– Nei til EU er dominert og består av folk som er beskyttet fra markedet og får store subsidier fra staten. Det er et lite antall veldig bortskjemte folk som profilerer nei-sida, hevder Frisvold.

– Reagerer negativt

Lederen i Nei til EU, Heming Olaussen, trekker litt på smilebåndet av karakteristikkene.

– Frisvold må gjerne fortsette med «ovenfra og ned»-holdningene sine. Det viser seg heldigvis at nordmenn flest reagerer negativt på den type argumentasjon. Det så vi allerede ved folkeavstemningen i 1972, og det gjentok seg i 1994, sier nei-sjefen.

Etter snart fem år med nei-flertall på meningsmålingene regner Olaussen med at ja-sidens strateger er svært lite lystne på en ny EU-kamp.

– Som Jens Stoltenberg selv har sagt, han oppsøker ikke nederlag, hevder Olaussen, som også tror at framgangsmåten da EU valgte president og utenriksminister, har bidratt til å styrke EU-motstanden i Norge.

– Toppfolka ble pekt ut på noe som lignet en lukket middag. Sånt er langt unna demokratiske idealer og langt fra norsk måte å gjøre ting på. Sånt vil ikke nordmenn være en del av, hevder Olaussen.