Nei til EU åpnet sitt landsmøte på Gardermoen fredag, med leder Heming Olaussens tale.

15 år etter EU-valget i 1994, som skal behørig feires lørdag kveld, samles organisasjonen til landsmøtet med det høyeste medlemstallet siden dette året. Nesten 30.000 medlemmer er de nå.

Les kommentaren: 15 år med et forunderlig nei-flertall

Olaussen tror ikke det kommer noen ny EU-kamp i denne stortingsperioden, men han løftet kampen mot datalagringsdirektivet fram som den viktigste for organisasjonen neste år.

– Marsordren i arbeidsplanforslaget fra Rådet er klart: Dette er vår hovedkampanje i 2010! Denne kampen er annerledes. Den er ikke for og i mot EU, ikke for eller i mot EØS. Den er for eller mot personvernet, for eller mot «storebror ser deg-samfunnet», men Norge og det norske folk utfordres i dette fra EU via direktivet, sa Olaussen til landsmøtet.

Mobilisering

Han oppfordret sine medlemmer til en mobilisering som minner om EU-kampen i 1994.

– Få med medlemmene deres når dere kommer hjem! Ta initiativ til lokale Stopp Datalagringsdirektivet-komiteer etter mønster av den sentrale. Skal debattfora. Få med Venstrefolk, Europeisk Ungdom, Frp – uvante samarbeidspartnere, men som er helt enige med oss; Direktivet må stoppes, fastslo Olaussen.

Han poengterte at datalagringsdirektivet er et helt spesielt direktiv, og mener det er fjernt at det skal være EØS-relevant.

Men Olaussen understreker at tverrpolitisk arbeid er noe organisasjonen kan, og at kampen mot datalagringsdirektivet kan og må vinnes:

– Dette handler om grenseoppgangen mellom personvern og kiminalitetsbekjempelse. Vi mener grensa går ved EUs datalagringsdirektiv.

– Ingen ny EU-kamp

Olaussen tok også opp mulighetene for en ny EU-kamp. Han svarte selv «nei» på det, og hadde seks begrunnelser:

• Om dagens regjering blir sittende ut perioden, kommer det ingen ny søknad.

• Nei-flertall i 56 måneder på rad. Så lenge det ikke snur blir det ikke tatt initiativ til en ny søknad.

• 85 av Stortingsrepresentantene, flertallet, vil ikke sende søknad denne perioden.

• Olaussen tror ikke EU kommer til å vise seg som en suksesshistorie de neste åra, og dermed vil ikke nordmenn være interessert i å bli med.

• Så lenge ja-sida har en ulik tilnærming til EØS-avtalen, vil de ifølge Olaussen neppe klare å samle seg om å sette denne på spill for å sende en EU-søknad.

• Olaussen mener ja-sidas største mareritt er å tape en tredje folkeavstemming. Og så lenge nei-sida er sterk, mener han ja-sida vil nøle med å reise medlemskapsspørsmålet fullt ut.

Dessuten manet han landsmøtet til å holde seg på tå hev:

– Nei til EU vil ikke la seg overraske, bli fanget i noe bakholdsangrep eller stille seg forsvarsløse om angrepet kommer. Vi kommer til å være i beredskap for enhver eventualitet når det gjelder EU-saken, sa han.

Arbeidslivet

Det som bør vekke største bekymring for oss i Norge er i følge Olaussen situasjonen i arbeidslivet i EU.

Han mener fagbevegelsen er sterkt svekket, lave lønninger, arbeidsløsheten blant ungdommer og boligproblemer.

– Dette kan føre til at ekstreme politiske grupperinger får en gjødseldynge å vokse på. I England er fenomenet allerede under utvikling. Eu er ingen suksesshistorie for folk flest. Dette er «globaliserings»-medaljens stygge bakside, og en trussel både mot den nordiske og den norske modellen, sa han.

Olaussen pekte på postdirektivet som en del av dette bildet:

– Dette handler om en likeverdig posttjeneste i hele landet – en hjørnestein i distriktspolitikken. Det handler om likverdige konkurranseforhold for distriktsnæringslivet, om å få aviser i postkassa seks dager i uka og om å unngå sosial dumping.

- Vi kommer til å være i beredskap for enhver eventualitet når det gjelder EU-saken, sier leder Heming Olaussen i Nei til EU.