KrF-nei til datalagring

Han frykter ikke noen konsekvenser for EØS-avtalen.

Etter å ha vært uten standpunkt til EUs datalagringsdirektiv fram til nå, bekrefter KrFs Knut Arild Hareide overfor Nationen at partiets stortingsgruppe har bestemt seg for å si nei til datalagringsdirektivet.

Partiet er dermed klare til å bruke reservasjonsretten, og hindre at direktivet blir en del av norsk lov.

Nå trenger motstanderne et nei fra ti Høyre-representanter for å få flertall i Stortinget.

Hareide, som sitter i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, sier datalagringsdirektivet bryter så mye med KrFs ideologi at de ikke kan gå for en innføring.

– Jeg tror hovedgrunnen til at vi nå går så tydelig ut, er at personvernet ligger så tett i mot vår egen ideologi. Det blir feil å si at alle er mistenkte og at alle skal kontrolleres, sier han.

Han understreker at direktivet har gode intensjoner, men mener også at man ikke kan akseptere at personvernet taper i «alle» saker.

– Vi må sette ned noen grenser. Det finnes mange gode grunner for hver enkelt sak, men det blir en sum der vi ikke greier å se helheten i hver enkelt sak. Det å få et overvåkningssamfunn og begrense folks frihet handler også om menneskeverdspørsmål. Det er viktig å se helheten, som jeg mener vi i KrF har gjort nå, sier Hareide.

Han vil ikke gå med på at Norge blir en frihavn for kriminelle om direktivet ikke innføres, og mener at det går an å finne annen lovgivning som sikrer Norge mot det.

Hareide mener KrFs nei legger et sterkt press på Høyre.

– Vi trenger noen fra Høyre, men det tror jeg absolutt det er muligheter for. Jeg tror at siden KrF nå går så tydelig ut, øker mulighetene for å vinne saken betydelig. En del av Høyre-representantene har gått så høyt ut at det vil vøre en betydelig fallhøyde om de ikke støtter vårt syn, mener han.

At KrF, som er den varmeste forsvareren av EØS-avtalen, ikke nøler med å bruke vetoretten mener Hareide kan gjøre det enklere for Høyre å si nei.

– Datalagringsdirektivet går ikke til kjernen i EØS-avtalen, og derfor er det ingenting som tyder på at et nei til direktivet vil sette EØS-avtalen i spill. Det som sier det driver propaganda, sier Hareide.

Han tror det er gode muligheter for å få med seg Høyre. Arbeiderpartiet er det verre med.

– Jeg føler Ap misbruker sitt eget slagord om at «alle skal med». Det virker som Ap fortsatt er låst, men heldigvis opplever jeg Høyre som fortsatt positivt tenkende, sier han.

At lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, gitt ut i VG i går og varmt forsvarte innføring av direktivet, kommenterer Hareide slik:

– Det virker som det er et samkjørt spill mellom Ap og Arne Johannessen i denne saken. Det signalet som nå kommer fra KrF vil øke nervøsiteten i Ap.

Det er altså Høyre som står igjen i tenkeboksen det partiet Ap er avhengige av for å få flertall i Stortinget.

Høyres Trond Helleland sier Høyre en av de nærmeste dagene kommer til å sende en kravliste til høringsnotatet regjeringen skal legge fram.

– I og med at det ser ut som om Ap stoler på støtte fra Høyre, kommer vi til å stille en rekke krav til høringsnotatet og hva som må utredes der. Det vil gå et brev fra partiledelsen til statsministeren der vi peker på problemstillinger som går på det tekniske, det personvernmessige, kriminalitetsforebyggelse og forholdet til EU, sier han.

For Helleland er tydelig på at det trengs mer «belysning».

– Den enkle slagordene til helga Pedersen skal ikke få danne grunnlaget for vår håndtering av direktivet, sier han.

På spørsmål om hvordan et KrF-nei til direktivet vil påvirke Høyre, svarer Helleland slik:

– Vi kommer til å gjøre våre vurderinger helt på eget grunnlag, uavhengig av KrF. Det er klart at det uansett står på Høyre om denne saken skal gli igjennom i Stortinget eller ei, sier han.