Datamaskiner mot direktiv

– I Frankrike markeres misnøye gjerne med å dumpe møkk på parlamentstrappen, mens i Norge foretrekker vi å veive med en plakat på Løvebakken. Men dere bruker bare internett i mobiliseringen mot EUs datalagringsdirektiv?

– Ja, heldigvis. Det er jo mye enklere. Når jeg og andre mobiliserer på bloggene våre, og på sosiale medier som Facebook og Twitter, så når vi frem til tusenvis av mennesker. Det er mye mer synlig enn om 100 personer står utenfor Stortinget en formiddag.

– Er denne formen for mobilisering et tegn på at aksjonsformene i Norge endrer seg?

– Det kommer vel an på saken, men Datalagringsdirektivet fikk jo lenge ingen omtale i mediene. Det er ikke noe mål å bare bruke blogger som virkemiddel, men når saken ikke får oppmerksomhet, kan mobilisering via internettkanaler være det som skal til for å få en bredere kunnskap om temaet. Slik var det med blasfemi-saken også: etter en tid med blogging om temaet begynte mediene til slutt å skrive om saken også.

– Er det en fare for at denne mobiliseringsformen virker ekskluderende? Det er mange som ikke leser blogger eller bruker sosiale medier som Facebook.

– Dette må ikke bli en kaffe-latte-Grünerløkka-kampanje, da feiler vi. Men husk at vi har en veldig høy digital penetrasjon i Norge. Nei, vent, ikke skriv det, jeg mener: 90 prosent av nordmenn er på nett, det er blant de høyeste i Europa. Vi ser jo mer og mer at Bestemor er på Facebook for å holde kontakten med barnebarna. Da er det enklere å nå frem til folk.

– Men lar folk seg engasjere, eller er dette en debatt bare nerder, politikere og journalister bryr seg om?

– Vi ser jo at folk bryr seg, se bare på reaksjonene rundt offentliggjøringen av skattelistene. Og da nettstedet iam.no la ut masse info om folk, fra fødselsdato til inntekt, adresse og styreverv. Det er fullt lovlig, men det ble jo et leven likevel fordi folk føler seg overvåket. Iam.no fikk 1 million treff på en uke, og det var nok ikke bare nerder fra Oslo. Personvern engasjerer folk over hele landet.

– Så dere vil stoppe Datalagringsdirektivet. Hvorfor?

– Fordi det legger opp til en omfattende overvåkning ved å samle digitale spor.

– Men det har vi vel i dag også?

–Jo da, vi legger igjen mange digitale spor helt frivillig, for eksempel ved bruk av mobiltelefon og kredittkort.

– Så hva er forskjellen her? Er det så farlig å innføre direktivet?

– Forskjellen er at politiet i dag trenger skjellig grunn til mistanke for å få tilgang til denne informasjonen. Med Datalagringsdirektivet vil de samle all denne informasjonen på ett sted, alle vil bli omfattet enten du er mistenkt for noe eller ikke, og de vil lagre den mye lenger enn det som er tilfellet i dag.

– Ok, men hva betyr dette for meg? Mine teledata kan da lagres herfra og ut livet uten at det har noen konsekvenser?

– Du kan oppleve at kildene dine slutter å ringe, fordi de er redd for hvem som følger med, for eksempel. Det er en masse praktiske utfordringer rundt lagring og innsyn: Hvem har tilgang til denne informasjonen, når har de tilgang til den, og hvilken begrunnelse må de gi for å få den. Det er ikke sikkert du er komfortabel med at for eksempel Haakon Lie sitter på masse informasjon om deg.

– Nå er vel ikke Haakon Lie blant oss lenger…

– Neida, men du skjønner hva jeg mener. Når det gjelder overvåkning og personvern, så er det ikke alle deler av vår historie vi bør være stolte av.

– Greit, men kan ikke dette sikres innenfor rammene av direktivet? Regjeringen har ikke presentert noe konkret forslag enda, men la oss si at de foreslår å lagre kun informasjon om hvem vi har kontakt med, når, og fra hvor, og kun i direktivets minstetid på seks måneder. At det kreves skjellig grunn til mistanke for at politiet får tilgang til informasjonen, og kun etter at en dommer har besluttet at det er nødvendig. Er du da fremdeles mot direktivet?

– Ja. Et slikt forslag vil likevel innebære en økt grad av overvåking. I dag lagres for eksempel mobildata kun i én måned, tre hvis du vil ha spesifisert regning. Innføringen av direktivet vil også gjøre informasjonen mer tilgjengelig. Da det ble offentliggjort hvor mye Mette Marit shoppet for i London, så var det på grunn av én utro tjener. Det er alt som skal til, dersom informasjonen er lett tilgjengelig.

– Hva med all den informasjonen som lagres i dag, da? Teledata utgjør jo viktige bevis i en haug med straffesaker i dag, ønsker du å begrense dette?

– Nei, jeg synes vi har gode regler i dag. Og alle er jo enige om at vi må ha en viss grad av muligheter for overvåking, og at dette må reguleres. Men det må være noen grenser. Helga Pedersen sier at det er god nok grunn å si ja til direktivet om det redder ett barn fra barnepornoen. I fjor døde det seks barn i trafikken, men vi forbyr jo ikke biler av den grunn. I Europa ble det arrestert nesten 1100 personer i fjor på grunn av mistanke om terror, men ifølge EU ble ingen arrestert med bakgrunn i den utvidede informasjonen man får gjennom datalagringsdirektivet. Overvåking vil gjerne skje med de beste hensikter, men vi kan ikke svekke personvernet dramatisk bare fordi Helga Pedersen står og jamrer om dette ene barnet.

– Det blir vel et proporsjonalitetsspørsmål? Si at det viser seg at innføringen av Datalagringsdirektivet kan redde 1000 barn?

– Det blir jo veldig hypotetisk, men politiet har jo flere metoder de benytter seg av, og de kan sikkert få samme resultat ved andre typer etterforskning. Jeg har lest riksadvokatens rapport om voldtektsforbrytelser, der det kommer frem at det ofte er store mangler ved etterforskningen som leder til henleggelser. Vi kan ikke overvåke alle fordi politiet ikke gjør jobben sin.

– Men det at informasjonen lagres betyr jo ikke at den brukes, det fremgår jo av direktivet at det kun er alvorlige forbrytelser som kan legitimere bruken av denne informasjonen.

– Enn så lenge, men vi vet ikke hva denne informasjonen kan bli brukt til i fremtiden. Inngrep i personvernet skjer gjerne med små skritt så det ikke oppleves så dramatisk. Hva om plateselskapene finner ut at de vil ha tilgang til informasjonen om nettvanene våre for å få tak i 17-åringer som ulovlig laster ned musikk? Skal vi finne oss i det?

– Det ser jo ut som om mange ikke finner seg i dette direktivet. Bak organisasjonen «Stopp Datalagringsdirektivet» finner vi alle ungdomspartiene, fra Rød Ungdom til Unge Høyre, og en haug med andre organisasjoner, inkludert både Ungdom mot EU og Europeisk ungdom. Og på vippen på Stortinget sitter ditt parti, Høyre, som ikke har bestemt seg i saken. Er dette en kamp mellom «gamle» og «nye» Høyre?

– Det kan godt hende. Det er derfor jeg har sendt brev til Høyres stortingsgruppe, for å minne dem på våre sterke prinsipper for personvernet.

– Erna Solberg har sagt at Høyre ikke har tradisjon for å fristille stortingsgruppen i EU-spørsmål. Hva skjer hvis tilhengerne av direktivet tvinger gjennom et ja?

– Jeg har tro på at vi snur tvilerne, så vi ikke kommer i den situasjonen. Hvis representantene våre lurer på hva de bør mene, burde de slå opp i partiprogrammet vårt og lese det som står om personvern.

– Hva ville skjedd med ditt forhold til Høyre, om de sikrer flertall for direktivet?

– Jeg har vært forbannet på Høyre før, jeg. Men om så skulle skje, vil det være nødvendig med en bred intern debatt om våre prinsipper.

– Mens vi venter på regjeringen og Høyre: Når tar de tusenvis av motstandere av direktivet til gatene?

– Ha, det får bli til sommeren, i så fall! Jeg gidder ikke demonstrere i dette været.