I dag går en rekke organisasjoner og enkeltpersoner sammen om å stifte organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet. Motstanden mot EUs datalagringsdirektiv har skapt et tverrpolitisk engasjement en sjelden ser utenfor EU-valgkamp.

Les også: Skjæring om datalagring

SV, Sp, Venstre og Frp har allerede sagt at de vil legge ned veto mot innføring av direktivet. I tillegg har KrF ytret stor skepsis, men sitter fortsatt på gjerdet.

Uten KrFs stemmer mangler motstanderne tjue stortingsstemmer for å få et nei til direktivet. Dermed trengs enten to tredjedeler av Høyres stortingsrepresentanter, eller KrF og en tredjedel av Høyres stortingsgruppe.

Stortingsrepresentantene Torbjørn Røe Isaksen, Frank Bakke Jensen, Nikolai Astrup og Michael Tetzschner har allerede gått hardt ut mot direktivet. Røe Isaksen støtter selv Stopp datalagringsdirektivet.

Les også: Krever omkamp om datalagring

I går ettermiddag hadde Stopp datalagringsdirektivet samlet underskrifter 1900 støttespillere. En rekke politikere og advokater har meldt seg på, og organisasjonen sliter med å få plass til alle som vil delta på stiftelsesmøtet.

Politiske appeller vil bli holdt fra alle stortingspartiene, med unntak av Arbeiderpartiet.

Høyres Trond Helleland fra Buskerud bekrefter skepsisen i partiet mot datalagringsdirektivet.

– Vi har vært skeptiske hele tiden. Det at man skal lagre trafikkdata over en lengre periode er ikke bra, men ikke avgjørende for vår motstand, sier han og fortsetter:

– Det avgjørende er hvilke kontrollrutiner og mekanismer regjeringen legger opp til i forhold til misbruk av opplysningene. Hvilke garantier har vi for at data ikke kommer på avveie? Og skal kontrollmekanismene håndheves ved å styrke Datatilsynet eller ved andre grep.

For å kunne komme noe nærmere et standpunkt, peker Helleland på at Ap må informere.

– Vi mener Arbeiderpartiet må komme på banen, som de eneste som forsvarer datalagringsdirektivet. Regjeringa må orientere Stortinget om en fremdriftsplan, hvordan innføre dette direktivet og sende det ut på høring, sier han.

EU eller personvern

Det blir spekulert i at noe av Aps beveggrunner for å si ja til direktivet er frykt for hva et veto kan gjøre med EØS-avtalen.

Den bekymringen har også flere Høyre-politikere. Helleland sier Norges forbindelser til EU også er svært viktige.

– Er det bekymring i Høyre for hva konsekvensene av et veto vil bli?

– Det er klart det er bekymring, det har aldri blitt gjort før. Det er blant de tingene regjeringa må gå nøye igjennom. Først må de personvernmessige spørsmålene avklares, og så må konsekvensene for våre utenrikspolitiske forbindelser avklares, mener han.

Helleland sier også at det virker som noen av motstanderne mot direktivet motiveres først og fremst av muligheten til å legge ned veto.

– Det virker som noen først og fremst vil svekke EØS-avtalen og Norges forhold til EU ved bruk av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet. Jeg stiller spørsmålet både i forhold til SV og Sp. Høyre er selvsagt ikke interessert i å svekke EØS-avtalen og Norges forhold til EU, men vår bekymring går naturligvis på det personvernmessige, sier han.

Utelukker ikke veto

I KrF er man også fremdeles usikre på hva man skal mene, men skepsisen er i utgangspunktet stor.

– KrF er svært kritisk til dette direktivet, og vi mener det reiser en rekke prinsippielle spørsmål knytta til blant anna personvern og overvåkningssamfunnet, sier partiets stortingsrepresentant Knut Arild Hareide gjennom sin politiske rådgiver Geir Arne Servan.

Han deler Høyre og Hellelands krav til at regjeringen kommer med en sak til Stortinget om direktivet.

– Dette har også vi etterlyst. Vi har sendt et skriftlig brev til samferdselsministeren, som er ansvarlig statsråd, der vi etterlyser fortgang i saken. Det er klart det er viktig at Stortinget får seg forelagt en helhetlig sak fra regjeringen omkring dette, sier Hareide.

Åpent spørsmål

Spørsmålet om hvorvidt vetoretten i EØS-avtalen er aktuell å bruke for KrF, er fortsatt åpent.

– KrF har ikke tatt stilling til dette spørsmålet. Men vi utelukker heller ikke bruk av reservasjonsretten, sier Knut Arild Hareide.

Han holder appell på Stopp datalagringsdirektivets stiftelsesmøte i kveld. KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad, som selv er nyvalgt KrF-mann på Stortinget, har også meldt seg som støttespiller for organisasjonen.