– Det er riktignok en stor framgang for ja-sida på Stortinget. Men om det blir dannet en rødgrønn regjering, skal det veldig mye til for at flertallet kan brukes til noe, mener han.
Mange Ap-motstandere
– Dessuten skal vi ikke glemme at også Ap har en sterk nei-side. Vi vet ennå ikke hvor stor den er, fordi det med regjeringsdannelsen vil rykke inn en bråte vararepresentanter. Her kan det skje mye, understreker han.Likevel syns han det er illevarslende at Arbeiderpartiet og Høyre til sammen har ja-flertall.
– Men Sv og Sp vil holde Ap i øra, mener han.
– Om Ap kommer på banen, må det bli i samarbeid med Høyre. Og da blir det regjeringskrise.
Glemt?
Det har vært et sammenhengende nei-flertall gjennom hele stortingsperioden. Likevel går nei-sida tilbake.– Dette har vært nok en valgkamp og nok et Stortings-valg uten at EU-spørsmålet har vært tema. Det har det ikke vært siden valget i 1993, sier Olaussen.
– Men den politiske situasjonen er ikke forandret. Sv og Sp er klare motstandere, og folkeopinionen ligger der den ligger.
Han påstår at han ikke er direkte skremt av tilbakegangen.
– Ikke skremt, men fordi det finnes et stort EU-flertall på Stortinget, må vi høyne beredskapen, sier Olaussen, som ikke tror folk flest har glemt EU-spørsmålet.
– Nei, og nå kommer EØS-debatten, og problemdirektivene, for eksempel post- og helsedirektivene, ligger i kø. De rødgrønne vil være lydhøre overfor LO og fagbevegelsen, og jeg tror EU vil være på dagsorden hver måned de neste fire åra.
Selvmordsklausul
– Vi har fortsatt en regjering med en giljotin-klausul fra Soria Moria: Den sier at dersom EU-debatten kommer på agendaen, faller regjeringen. Det blir ingen EU-diskusjoner når alt skal foregå på kammerset, sier Paal Frisvold, leder for Europabevegelsen.– Derfor tror jeg heller ikke det skjer noe i neste periode som får folk til å begynne å bevege seg i EU-spørsmålet, sier ja-sidas mann.
– Likevel tror jeg framgangen for ja-sida har gitt stortingspolitikere som er opptatt av og positive til EU.
Håpefull
Han mener det gir håp om at regjeringen blir presset til mer åpenhet om konsekvensene av å stå utenfor, og etterlyser åpenhet og ærlighet om Norges situasjon i Europa.– EØS er en tvangstrøye for Norge. Nå er det på tide at politikerne slutter å kamuflere, og heller går ut og forteller om hvilke konsekvenser det har å stå utenfor.
Til tross for nei-sidas tilbakegang på tinget, tror han ikke det norske folk har «glemt» EU-spørsmålet:
– På grunn av EØS har EU vært forbeholdt spesielt interesserte, altså politikerne. Men det er ikke på Stortinget dette slaget står. Det står ute blant folk flest, og særlig hos dem som bor utenfor Oslo. Det er folket og meningsmålingene, ikke politikerne, som er viktige her, mener Frisvold.
Paradoks
– Dette kommer ikke til å bety noe som helst, mener Erik Oddvar Eriksen ved Arena senter for europeisk forskning.– Men det er et paradoks at jo flere ja-folk vi får, desto mindre snakker vi om det.
Heller ikke Hanne Marthe Narud, professor ved Institutt for statsvitenskap, har tro på at EU-saken vil bli tema de neste fire åra.
– Stoltenberg sa for noen uker siden at det ikke var noen begeistring for EU-saken i opinionen, og at det ikke var noen sak nå. Dermed har han lagt hele saken død. Men Ap har jo også denne selvmordsparagrafen hengende over seg: om EU blir tema, går Sp, understreker Narud.
– Dersom EU skal settes på dagsorden igjen, må det først skje store endringer i enkeltgrupper, særlig langs kysten, sier Hanne Marthe Narud.
Publisert onsdag 16.09.2009 kl. 11:22 (sist endret onsdag 16.09.2009 kl. 11:22)
