Utenriksminister Jonas Gahr Støre har brukt uvanlig sterke ord for å karakterisere den nye EØS-kontingenten som EU har foreslått. Fra Stortingets talerstol har han tidligere i mai snakket om «ublu» og «uanstendige» krav, og om hvordan «himmelen er tak», etter at EU har forespeilet en 70 prosents økning på de 2,1 EØS-milliardene Norge har betalt årlig de siste fem årene.

I dag møter han i EØS-rådet, hvor Støre og utenriksministerkollegene Össur Skarphéðinsson fra Island og Aurelia Frick fra Liechtenstein har samtaler med EU om den videre utviklingen i EØS-samarbeidet.

Tror på bedre tilbud

Han vil ikke uten videre bekrefte at han tar med seg formuleringene fra den norske debatten inn i møterommet i Brussel. Men budskapet står fast, hevder han.

– I Stortinget sa jeg at i en situasjon hvor Norge betaler så å si alt, er det også viktig at EU har respekt for at det da er oss som møter 27 EU-land. Vi skal bidra konstruktivt, men det som jeg kaller ublu krav, vil gjøre klimaet vanskeligere, sier Støre.

Les også: Rådyr euro kan gi enorm EØS-smell

Han legger til at han tror det vil komme bedre tilbud på bordet.

– Jeg vil legge vekt på at Norge er rede til å fortsette ordningen, at vi ser på dette som et viktig bidrag og et ansvar vi vil ta. Samtidig er jeg opptatt av det må være en løsning som er rimelig.

– Hva er rimelig?

– Nå er vi i en forhandlingsprosess, så jeg vil ikke være veldig detaljert utad på hvilke krav Norge stiller.

Klima og fagforeninger

De siste fem årene har Norge i snitt betalt 2,1 milliarder kroner i året i «EØS-kontingent». Midlene har gått til ulike prosjekter i de fattige EU-landene. Alt fra luftkvaliteteten i Burgas i Bulgaria (377.230 euro) til utglidning av murarbeidet under bytorget i Mdina på Malta (661.750 euro) til utredning av hvor mye tid menn og kvinner i Spania og Norge bruker på jobb og familie (1.210.000 euro) har fått penger.

EU vil gjerne ha mer. Ved forhandlingens start ba EU om en økning på 70 prosent.

De norske forhandlerne foreslo i utgangspunktet en lavere kontingent enn i dag, men har senere signalisert at de er villige til å gi mer. Til gjengjeld vil de ha mer styring over hva pengene går til. Så langt har de norske myndighetene særlig etterlyst at en større del av EØS-kaka skal gå til klima- og miljøtiltak, fagforeningsarbeid, og forskning, teknologiutvikling og innovasjon.

Satsing på teknologi for karbonfangst er særlig viktig, ifølge Støre.

– Vi er kommet et godt stykke mot å få det på plass, men er ikke helt ferdige. Vi ser på dette som et svært viktig tiltak, som fortjener å satses på.

– Vil pengene til dette regnes inn som en del av pengene regjeringen har lovt å bruke i klimaforliket?

– Det er ikke en direkte overgang der, det er her snakk om prosjekter som kan styrke stillingen for denne teknologiutviklingen.

Håper på enighet

Fristen for ny avtale om EØS-midler var først satt til nyttår, så til utgangen av april. Nå er det ikke satt en ny frist, men det er avtalt nye forhandlingsmøter i dag og 29. mai.

Støre håper Norge og EU kan bli enige så raskt som mulig.

– Vi får ta den tiden vi trenger, vi er jo på overtid. Men jeg håper det kan komme enighet snart. Men som sagt: Det må være en avtale som oppfattes rimelig.