I går ble tjenestedirektivet vedtatt i Stortinget. Neisiden frykter en bølge av nye direktiv i kjølvannet, mens jasiden anser kampen for vunnet.

24.04.2009 01:00
Etter tre års dragkamp om tjenestedirektivet og gårsdagens stortingsvedtak har fortsatt motpartene i striden ulikt syn på veien videre. Europabevegelsen anser kampen for vunnet og kaller det er gledens dag, mens Nei til EU mener vedtaket bare markerer starten på det som vil komme.

–Vi opplever ikke at kampen er over med dette. Tjenestedirektivet er et rammedirektiv, og det vil stadig komme nye direktiv som vil konkretisere problemene, sier leder i Nei til EU, Heming Olaussen.

Fortsatt strid og uenighet

EUs helsedirektiv er alt på beddingen, et direktiv som Olaussen frykter vil føre til kommersialisering og privatisering av helsetjenester.

–Konsekvensene av tjenestedirektivet vil merkes ganske raskt, og vi vil få en serie nye direktiv i kjølvannet. Vi gir fra oss et bolverk mot sosial dumping, og direktivet vil utfordre den nordiske velferdsmodellen bit for bit, sier Olaussen, som heller ikke tror at kampen er over i LO.

–Er dette en trist dag?

–Vi skulle gjerne sett et annet resultat, men vi henger ikke med nebbet. Vi har vist at vi kan føre en seig kamp, og det skal vi fortsette med.

Forkjemperne for tjenestedirektivet i Europabevegelsen kaller gårsdagen for en «gledens dag».

–Dette er absolutt en gledensdag, og det er jo neisidens største nederlag. Dette er bra for norsk næringsliv og en befestelse av EØS-avtalen, sier generalsekretær i Europabevegelsen, Grete Berget.

Hun avviser kontant at tjenestedirektivet kan føre til mer sosial dumping, og hun anser nå kampen som vunnet.

–Det er ingen grunn til at det skulle bli noen omkamper. Dette er nå et avsluttet kapittel, så får vi ta direktivene etter hvert som de kommer, sier hun.

Sp og SV versus Ap

Under voteringen i går fulgte Sp og SV opp dissensen i regjeringen ved å stemme nei da det ble flertall i Stortinget for å innlemme tjenestedirektivet i EØS-avtalen. Arbeiderpartiet og opposisjonspartiene sørget for flertall for innlemmelse.

SVs parlamentariske leder Inge Ryan konkluderte med at direktivet undergraver arbeidstakernes rettigheter og vil føre til økt sosial dumping. Han fikk klart svar fra nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Ap).

–Arbeiderpartiet er rett og slett uenig med SV og Senterpartiet på dette punktet. Direktivet er ikke til hinder for allmenngjøring, den offentlige styringen av viktige samfunnsoppgaver kan fortsette, og det berører ikke nasjonale arbeidsrettslige spørsmål, sa hun.

–Arbeiderpartiet ville aldri ha gått inn for et direktiv som ikke hadde ivaretatt norske arbeidstakeres interesser, slo hun fast, ifølge NTB.

Brustad la til at regjeringspartiene tåler uenigheten godt.

Navarsete: - Utfordrer vår nasjonale styringsrett

Sp-leder og samferdselsminister Liv Signe Navarsete tror ikke på Brustads forsikringer om at en såkalt samforstand mellom Norge og EU om hvordan direktivet skal tolkes vil ha noen avgjørende betydning.

Hun mener at kompromissene som inngås vil være ulne og vil bli tolket av en EU-domstol som skal ivareta de fire frihetene.

–Tjenestedirektivet vil utfordre vår nasjonale styringsrett på viktige områder og skape usikkerhet om viktige samfunnsoppgaver innenfor offentlig sektor, sier Navarsete til NTB.

Hun er meget skeptisk til om de fire kravene LO har stilt for å godta direktivet, vil bli innfridd, og mener at torsdagens vedtak stiller Norge overfor store utfordringer knyttet til sosial dumping.

Emneord
Les også