Da er det slutt på de såkalte overgangsordningene for land som ble EU-medlemmer 1. mai 2004.
Disse ordningene har gjort at norske arbeidsgivere innen jordbruks- og gartnerinæringene har måttet lønne arbeidstakere fra de nye EU-landene i henhold til tariffavtalen «Overenskomsten for Jordbruks- og gartnerinæringene», som er inngått mellom Landbrukets Arbeidsgiverforening og Fellesforbundet.
Sju måneder
Men fra 1. mai står de utenlandske sesongarbeidere uten avtale. Fellesforbundet og LO frykter at det dermed blir fritt fram for sosial dumping i landbruket. Denne uka vedtok LO å kreve at sesongarbeidere omfattes at ordningen om allmenngjøring av tariffavtaler. Det er den statlige tariffnemnda som avgjør om ansatte skal omfattes av denne ordningen.
Les også:
Allmenngjøring av tariffavtaler har hittil skjedd i blant annet byggeindustrien og verkstedsindustrien. Et forsøk på det samme i elektrobransjen strandet i desember i fjor fordi nemnda mente at dokumentasjonen av behov for allmenngjøring var for dårlig.
Når det gjelder landbruksnæringa mener Fellesforbundet at vilkårene er til stede.
– Siden overgangsordningene for østeuropeiske land som ble EU-medlemmer i 2004 kom, har det hvert år blitt avdekket tilfeller av sosial dumping i næringa, både når det gjelder lønn og andre arbeidsbetingelser. Den dokumentasjonen LO nå har på dette er av LOs juridiske avdeling vurdert som tilstrekkelig for å få til en allmenngjøring, sier sekretær Arvid Eikeland i Fellesforbundet.
Les også:
Tariffnemndas leder, lagdommer Ellen Mo, har imidlertid dårlige nyheter for dem som håper at allmenngjøring kan være på plass før vektsesongen starter for alvor og sesongarbeiderne rykker inn.
– En rask saksbehandling vil antakelig ta et halvt års tid, men sommerferien vil fort føre til en saksbehandlingstid på mellom sju og ni måneder, sier Mo.
– Nemnda gjør flere deler av arbeidet parallelt, men forvaltningsloven setter krav til blant annet varighet for høringsrunder. Derfor vil det ta tid, legger hun til.
En ytterligere faktor som vil forsinke prosessen er at Mo trer ut av nemnda 1. mai, uten at noen etterfølger er pekt ut ennå.
– Ta sosialt ansvar
Landbrukets Arbeidsgiverforening vil ifølge Petter Nilsen avvente tariffnemndas høringsrunde før de konkluderer med egne synspunkter på LOs krav om allmenngjøring.
– Man er best tjent med å ikke innføre allmenngjøring, for det beste er at det kan forhandles om vilkårene. Bakgrunnen for å kreve allmenngjøring er påstander om sosial dumping. Da må vi se på dokumentasjonen som LO har. Vi mener Fellesforbundet overdriver hva som har skjedd av sosial dumping. Uansett er ikke et vedtak om allmenngjøring evigvarende. Det vil følge tariffavtalens gyldighetstid på to år, sier han.
Les også:
Fellesforbundet avviser beskyldningene om at de svartmaler bransjen.
– I utgangspunktet er ikke landbruks- og gartnerinæringa ei kjeltringnæring. Argumentasjonen fra arbeidsgivere som har drevet sosial dumping er at byråkratiet er stort og at næringa er under hardt økonomisk press. Men hvis næringa har et problem med avlønning på grunn av dårlige priser, er det det som er problemet. Da har næringa et problem som levedyktig næring. Andre norske virksomheter må forholde seg til lønnbetingelser som er til å leve med for arbeidstageren, sier Arvid Eikeland.
