På sitt rådsmøte i går ble Nei til EU enige om årets spørsmålsrunde til alle aktuelle kandidater i stortingsvalget.
Får Nei til EU svar som de spør, skal alle som vil på Stortinget i neste periode, gi uttrykk for hva de mener om:
- Veto mot datalagringsdirektivet
- Veto mot helsedirektivet
- Veto mot postdirektivet
- EU-medlemskap i neste stortingsperiode
- EU-medlemskap i det hele tatt
- Lemping på kravet til tre fjerdedels stortingsflertall for EU-medlemskap
- Offentlig utredning (NOU) om konsekvenser av og alternativer til EØS-avtalen
Fylkeslagene av Nei til EU vil få ansvaret for å formidle spørsmålene videre til de lokale stortingskandidatene. Svarene vil samles opp og spres til velgerne gjennom fylkesvise valgaviser i august.
Og Nei til EU glemmer ikke hva folk har svart. I fjor behandlet Stortinget et forslag fra Høyre om å lempe på kravene i grunnlovens paragraf 93, som fastsetter at det kreves et tre fjerdedels flertall på Stortinget for å overdra nasjonal suverenitet til internasjonale organisasjoner - i praksis for eksempel melde Norge inn i EU. Da møtte flere representanter seg selv og sine svar fra 2005-valget i døra.
Olaussen advarer disse og andre usikre kandidater mot å prøve å vri seg unna å svare på spørsmålene.
– Velgerne har krav på å vite hva kandidatene står for. Det ville være veldig spesielt hvis noen vegrer seg for å svare akkurat oss.
Vil ikke anbefale kandidater
Kandidater som ikke svarer, vil bli offentliggjort og kritisert. Men kandidater som svarer, trenger ikke å frykte aktiv motarbeidelse fra Nei til EU, lover Heming Olaussen.
– Vi håper jo på flest mulig EU- og for den saks skyld EØS-motstandere på Stortinget. Men vi vil først og fremst at folk skal være ærlige. Vi vil ikke anbefale verken partier eller kandidater.
– Hvorfor ikke, hvis dette er viktige saker?
– Det er litt vanskelig, siden velgerne stemmer på partier og ikke kandidater. Flere lister har både ja- og nei-folk.
– Men det vil jo ikke være helt umulig å identifisere situasjoner der ja- og nei-folk fra ulike partier kniver om samme sistemandat, for eksempel?
– Vi har nei-folk fra flere partier i Nei til EU. Jeg skjønner at partiene som har litt blanda drops ville synes det ble ekstra vanskelig med oss hvis vi begynte med det. Som organisasjon sier vi ikke at folk skal velge Senterpartiet framfor Arbeiderpartiet, eller noe sånt. Det er et prinsipp for oss at dette skal være opp til den enkelte velger.
– Så Nei til EUs drømmeflertall er ikke et Storting bestående av SV, KrF og Sp?
– Nei, vårt drømmestorting er et Storting med nei-flertall.
Ulike scenarier
Det finnes få veier til et Storting med faktisk nei-flertall. Derimot er de fleste veiene til et styringsdyktig flertall i et terreng hvor selve EU-spørsmålet er noe man helst ikke snakker om. Fortsetter den rødgrønne regjeringen, for eksempel, må det en enorm krise til for at EU-medlemskap skal komme på dagsorden.
Blir det en borgerlig regjering med støtte fra KrF (og hvem vet - kanskje Venstre), har ett eller flere nei- eller tja-partier igjen en finger med på rattet.
For at EU-spørsmålet skal komme tilbake på dagsorden, uten at dagens situasjon endrer seg radikalt, må det en ja-regjering til. Det vil i praksis bety en ren Ap-regjering, eventuelt at Høyre finner femten-tjue prosentpoeng med velgere før valgdagen. Samtidig må det største opposisjonspartiet være et noenlunde konsekvent ja-parti - for øyeblikket betyr det enten Høyre eller Ap.
Ingen invitt til Frp
Ap er som kjent ikke et rent ja-parti. Selv om Aps statsråder hittil stemmer i blokk når regjeringen behandler saker som tjenestedirektivet, regner Nei til EU fortsatt flere av statsrådene som støttespillere. På grunn av denne indre spenningen er ikke Ap det partiet som hyppigst og ivrigst prøver å løfte opp en ny EU-debatt.
Onde tunger kunne derfor sagt at det er symptomatisk for Aps tilnærming at de glimret med sitt fravær på Nei til EUs politikerdebatt i helga. Men leder Heming Olaussen understreker at Nei til EU ikke oppfatter det som at Ap - eller KrF, som heller ikke var representert - bevisst dukket dem.
– Nei, det er årsmøter og andre ting som dukket opp. De hadde gode grunner.
Frp, derimot, ble ikke invitert.
– Frp ga vi opp, de har jo ikke noe synspunkt, sier Olaussen.
Publisert mandag 16.03.2009 kl. 07:32 (sist endret mandag 16.03.2009 kl. 07:32)
