– I Nei til EU er det folk som har nei-standpunktet som en trosretning, sier nestleder i Venstre, Trine Skei Grande.

Hun mener også nei-sidas motstand mot tjenestedirektivet skyter over mål. Kritikken til tross, hun heller fortsatt til å si nei til EU.

Fortsatt nei-kvinne

Tidligere i år sa Venstres nestleder at hun ville ta sitt EU-standpunkt opp til ny vurdering i forbindelse med Venstres landsmøte 23.-26 april. Venstre-leder Lars Sponheim har ennå ikke sagt hva han kommer til å stemme.

– Jeg heller nok fortsatt mot et nei. Men EU er ikke på dagsorden. Jeg mener man jevnlig må ta nye runder på standpunktet sitt. Venstre kommer sikkert til å diskutere EU på hvert landsmøte fremover, sier Skei Grande.

Refser Nei til EU

Samtidig bruker hun anledningen til å refse sine meningsfeller i Nei til EU på flere sentrale punkter:

– Hvis Nei til EU tror de skal vinne en ny EU-kamp i Norge, må de vinne den med sånne som meg på laget, som tviler. Alle som framstiller EU-debatten som enkelt, svarthvitt og lett, lyver. I Nei til EU er det folk som har nei-standpunktet som en trosretning. Da er det mange av oss som faller av i diskusjonen, sier Skei Grande.

- Strategisk dårlige valg

Hun mener Nei til EU har tatt noen strategisk dårlige valg:

– Nei til EU forholder seg ikke til at EØS er det nasjonale kompromisset som bærer nei-flertallet. Hvis organisasjonen velger å kjøre denne linja kommer de til å tape den neste EU-debatten, sier Skei Grande.

Hun mener det finnes mange gode argumenter også på ja-sida, og gir Europabevegelsen ros:

– Jeg har stor sans for Europabevegelsens holdning om at vi skal ta ansvar og påvirke internasjonalt, sier hun.

Positiv til EØS-avtalen

Venstre-politikeren tilhører dessuten dem som mener EØS er en god avtale for Norge.

– EØS-avtalen skiller det viktige fra det uviktige. Gjennom EØS-avtalen har vi blant annet adgang til en rekke gode EU-programmer, blant annet innenfor forskning og studentutveksling, sier hun.

EU mangler slagkraft

Når Trine Skei Grande heller mot et nei til norsk medlemskap er det fordi hun synes EU i dag mangler slagkraft og fokus på det viktigste.

– Det er viktigere for EU å bli breiere. EU burde kunne bli enige om de store linjene i blant annet klimapolitikken, utjamningspolitikk i forhold til fattige land og kampen mot Taliban i Afghanistan. EU burde ikke bruke tida på å gå dypere ned i detaljer, slik som å regulere agurkstørrelser og vannskuterkjøring, sier hun.

- EU burde hatt større klimaambisjoner

Hun mener EU burde hatt ambisjoner om å være en klimadrivkraft mens USA har vært en klimasinke.

– Jeg er opptatt av demokratiperspektivet. Det som er viktig er i hvor stor grad vi tror vi kan påvirke internt i EU, kontra rollen som en påvirker på utsiden, sier hun.

Skei Grande har i høst vært stortingsdelegat i FN. Dette har ikke bidratt til økt ønske om norsk EU-medlemskap:

– Som EU-medlem hadde vi vært et bittelite land i en stor koalisjon. I dag er vi en supermakt i FN, fordi vi er så tunge på bistand, sier Skei Grande.

Nordområdepolitikk

Hun trekker dessuten fram et annet perspektiv der det vil være viktig for Norge å stå utenfor:

– Nordområdepolitikken er viktig for Venstre. Vi kommer til å få flere isfrie havner. Da vil vi få en viktigere geopolitisk plassering mellom stormaktene. Da er det viktig for Norge å ha en fri og uavhengig stilling, sier Skei Grande.

Ja til tjenestedirektivet

Hun er uforstående til nei-sidas kritiske holdning til EUs tjenestedirektiv:

– Kampen mot tjenestedirektivet forsto jeg ikke. Jeg har en grunnleggende liberal tankegang. Jeg synes folk skal få bevege seg fritt rundt og jobbe der de vil. Da må du regulere markedet, sier Skei Grande.

Overgangsordninger

Hun mener flere av overgangsordningene som fagbevegelsen kjempet for hindret arbeidstakere fra øst gode betingelser og lønn.

– I Overgangsordningene var det slik at hvis en polakk kom til en gård for å ta seg arbeid, måtte han ha tillatelse fra arbeidsgiver for å jobbe et annet sted. Nå kan polakkene ta det arbeidet som er best betalt, sier Skei Grande.

Men kritisk til datadirektivet

Hun er langt mer kritisk til datadirektivet:

– Det er konkurransehindrende og gjør at små bedrifter forsvinner og de store overlever, sier hun.