Forslaget fra Høyre-representantene Julie Christiansen og Inge Lønning om å senke flertallskravet for at Stortinget kan oppgi deler av norsk suverenitet, ble i går nedstemt med 87 mot 74 stemmer.

Se hvilke representanter som stemte mot og hvem som stemte for

Spenningen ble utløst allerede dagen i forveien, da det ble klart at ledelsene i Frp og Ap la bort partipisken, og tillot motstanderne i egne rekker å stemme slik de lovet sine egne velgere i stortingsvalgkampen.

En glisende leder Heming Olaussen i Nei til EU vandret fornøyd rundt i Stortingets vandrehall, etter en stor kampanje der organisasjonene har offentliggjort navnene på alle stortingsrepresentantene som før valget i 2005 svarte Nei til EU at de vil stemme mot forslaget.

Lønning foreslår igjen

Men Høyres Inge Lønning gir ikke opp etter nederlaget i Stortinget i går.

– Jeg vil reise det samme forslaget på nytt, for behandling i neste Storting. Det ligger i sakens natur at hvis man ønsker en prinsipiell avklaring, så er ikke det ønsket tidsbegrenset, sier Lønning til Nationen.

Han har frist til 1. januar med å gjøre det. Grunnlovsendringer må fremmes i én stortingsperiode, og så bli behandlet i neste. Der må det oppnå to tredels flertall for å bli vedtatt.

Bindende - eller ikke

Forslaget som ble nedstemt i går, gikk altså ut på at flertallet på Stortinget for å avgi suverenitet på et «saklig begrenset område», skal reduseres fra tre firedeler til to tredeler. Men forutsetningen for dette i forslaget fra Christiansen og Lønning, er at det på forhånd er avholdt en rådgivende folkeavstemning eller ikke.

Mye av debatten i går var trefninger mellom ja-partiene på en side, Sp og SV på den andre, i synet på om en rådgivende folkeavstemning i praksis skal være bindende.

Taler etter taler angrep Sp for at de ikke uten videre vil garantere at alle deres representanter vil stemme for EU-medlemskap dersom det blir 50,1 prosents flertall for å melde Norge inn i EU.

Samtidig argumenterte samtlige imot bindende folkeavstemninger i Norge, med ett unntak, Fremskrittspartiet.

Jensen varsler forslag

Partiformann Siv Jensen meddelte at debatten demonstrerte så rotete argumentasjon, at hun hadde fått større forståelse for de som stemte imot partiledelsens vilje i går:

– Jeg har økende forståelse for de av Frps representanter som stemmer imot, til tross for at vårt syn er at en folkeavstemning skal respekteres, sa Jensen, som er sterkt forvirret over Senterpartiet.

Sp fremmet nemlig et eget forslag om å innføre obligatoriske, rådgivende folkeavstemninger i alle spørsmål om avgivelse av suverenitet.

– De er for å avholde folkeavstemninger i flere saker. Samtidig sier deres parlamentariske leder Lars Peder Brekk at de vil forbeholde seg retten til å tolke resultatet, sa hun.

– Når et flertall har sagt sin mening, burde være selvsagt at det rådet blir fulgt. Med bindende folkeavstemning slipper man denne tvilen. Jeg varsler at Frp i nær framtid vil reise forslag om innføring av bindende folkeavstemninger i Norge, sa Siv Jensen.

Åpning i SV

Sp har uttrykkelig gjort klart at de vil ta en rådgivende folkeavstemning for akkurat det - rådgivende, og så overlate vurderingen til de folkevalgte. SV holder døra på gløtt for det samme:

Da Carl I. Hagen utfordret SVs Øystein Djupedal, sa Djupedal at han selv vil følge folkets råd. Men Hagen insisterte på å vite hva partiet gjør.

– Hver enkelt representant har et mandat fra sine velgere. Partier kan godt gjøre vedtak. Men det finnes tunge juridiske og politiske argumenter for å ha et ulikt syn på 50,1 prosent. Det dreier seg om mindretallsbeskyttelse, svarte Djupedal.

Tilfreds bondemann

Bondelagets generalsekretær Harald Milli berømmer organisasjonen Nei til EU for kampanjen den har ført mot grunnlovsendringen.

– Uten den, kunne utfallet blitt annerledes. Jeg er glad Norges Bondelag på sitt årsmøte i 2003 som første organisasjon vedtok at Nei til EU måtte bygges opp igjen. De 6,5 millionene landbruket bidrar med årlig, viser seg å være vel anvendte penger, sier Milli etter Stortingets avstemning i går.