Svingninger av format på novembermålingen fra Sentio Research i spørsmålet om norsk EU-medlemskap:

53,4 prosent av de 1000 spurte ville stemt nei hvis det var avstemning i dag. Det er et skikkelig byks opp fra oktobermålingen Sentio gjorde for Nationen, Dagen og Klassekampen. Da var 48,8 prosent imot EU-medlemskap. Ja-siden dumper ned fra 39,4 til 34,6 prosent.

Men Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg ser ingen grunn til å aktivisere partiet i EU-debatt, trass i at et stort flertall av hans velgere nå er imot EU-medlemskap.

– Vi er ikke bundet på hender og føtter av regjeringssamarbeidet. Klart vi kunne vært mer aktive. Men EU-spørsmålet har ikke aktualitet, sier han i en kommentar.

Ikke siden 2001

– En trist situasjon. Enhver tenkelig regjering, også med Høyre, er bundet i EU-saken, sier forhenværende Høyre-statsråd Kristin Clemet, som leder den konservative tenketanken Civita.

Sterkere EU-motstand enn dette har det ikke vært siden august 2001, da nei-siden lå på 55 prosent.

Blant Arbeiderpartiets velgere sier 52 prosent nei både i oktober og november, mens ja-andelen er nede på 37 prosent.

Så sent som i august var styrkeforholdet blant Ap-velgerne 48-43 til fordel for ja-siden.

Nei hos Frp og sentrum

I Frp-kretser er stillingen i november 55-37 i nei-sidens favør.

Venstre som står og vipper i sine styrende organer, har en velgerskare der 57 prosent sier nei, 37 ja.

I KrF har flere av ungdomspolitikerne flagget ja-standpunkt. Men bare 10 prosent av velgerne i oktober og november er enige med dem.

Skal vi dømme etter velgerne, er det bare ett ja-parti her i landet: Høyre. Men også blant deres velgere vokser EU-motstanden 7 prosentpoeng på en måned. Hver tredje Høyre-velger vil holde Norge utenfor.

EUs tjenestedirektiv

Partisekretær Martin Kolberg har ingen konkret forklaring på at EU-motstanden øker såpass nå.

– Jeg tror det er et uttrykk for at EU-saken ikke er aktuell. De som er bevisste motstandere, har et bevisst forhold til EU, og får et overtak i opinionen, sier han.

Magnus Marsdal er mannen som påtok seg å løse «Frp-koden».

– Har du en teori også om «nei-koden», hva som får EU-motstanden til å styrke seg?

– Hypotesen min er at den klare motstanden på Fellesforbundets landsmøte mot EUs tjenestedirektiv, har slått ut. Sjiktet med lav utdanning er ikke så opptatt av utenrikspolitikk, før det slår inn på forhold i Norge. Når det viktigste forbundet i privat sektor sier at EØS fører til sosial dumping, kan det gi økt EU-motstand, svarer Marsdal.

EU og Mongstad

– Det blir sikkert ikke bedre av at man hører på nyhetene at EU kan hindre oss på viktige miljøtiltak, legger Marsdal til.

Også Kristin Clemet tror fokuset på at EU-regler kan forhindre eller forsinke rensingen av CO2 på Mongstad, kan ha påvirket litt.

– Men jeg tror det skal veldig tunge ting enkeltsaker til for å skape en bevegelse. De to ja-lederne Erna og Jens sier de ikke vil ta opp EU før folket er klart. Men politikere skal jo også lede. Folket venter på politikerne. Politikerne venter på folket. En veldig trist situasjon, mener Clemet.