- Brussel får mer makt

- Lisboa-traktaten betyr mer makt til Brussel og mindre innflytelse for de små medlemslandene. Det gjør det enda mindre aktuelt med norsk medlemskap, mener Åslaug Haga.

Senterpartiets leder hevder den nye traktaten fra Lisboa føyer seg inn i rekken av saker som gjør at EU i stadig større grad ligner på en egen stat.

–Mye vil avhenge av hvordan EU håndterer saken videre, men dersom en ikke tillater folkeavstemninger der det er et stort ønske om det, kan det være med på å svekke hele EU-systemets legitimitet, sier Haga.

Les også: EU-presidenten mener folk har ventet på traktaten

Haga tror at mange nordmenn vil få et forsterket inntrykk av at EU er lite villige til å lytte til folk.

–Norge, som tilhører kategorien små land, vil etter dette få enda mindre innflytelse som EU-medlem enn vi ville hatt som medlem tidligere, mener Haga.

Ut av dødvannet

Ikke uventet har Europabevegelsen et helt annet syn på traktaten. Leder Svein Roald Hansen tror ikke traktaten vil «skremme»flere nordmenn over på nei-siden.

–Tvert imot vil jeg si. Traktaten fører til et mer handlekraftig europeisk samarbeid. Nå er det ikke lenger sinkene som bestemmer farten. Nå kan for eksempel EU omsette sine ambisiøse klimamål, og sette seg i førersetet i miljøpolitikken, påpeker Hansen, som mener traktaten innebærer at EU kommer ut av dødvannet de har tråkket i siden grunnlovstraktaten havarerte.

På sporet igjen

Stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) betegner det som svært gledelig at EU ble enige om reformtraktaten.

–Dette vil sette EU på sporet igjen, sier Jagland.

Jagland er en overbevist EU-tilhenger og en av de få norske politikerne som argumenterer for norsk EU-medlemskap med jevne mellomrom. Han tror enigheten om reformtraktaten kan virke positivt på opinionen i Norge.

–Det er klart at den perioden vi har hatt bak oss med veldig mye turbulens rundt EU har virket negativt. I den grad det nå blir litt mer ro og man kan begynne å jobbe med de egentlige oppgavene, kan det etterhvert få en positiv betydning, sier Jagland.

–Arrogant

Nei til EU deler slett ikke Jaglands og Hansens glede over den nye reformtraktaten. De mener «EU-eliten»opptrer arrogant overfor de velgerne i Frankrike og Nederland som sa nei til den foreslåtte grunnlovstraktaten gjennom folkeavstemninger i 2005.

–Med unntak av litt fasadearbeid har man vedtatt det samme som lå i EU-grunnloven i utgangspunktet, sier Nei til EUs nestleder Maria Walberg .

Les også: Danske EU-skeptikere tror på folkeavstemninger

Den nye boka til EU-parlemantariker Jens-Peter Bonde (pdf-fil)

Professor Noralv Veggeland, som er demokratiekspert ved Høgskolen i Lillehammer, understreker at det er en meget stor prinsippiell forskjell på grunnlovstraktaten og reformtraktaten.

- Denne traktaten kommer innenfor rammen av mellomstatlig samarbeid, mens grunnloven regulerer forholdet mellom en stat og dens innbyggere, påpeker han.

Litt uklart

Han synes det framstår litt uklart i hvilken retning EU-demokratiet har beveget seg etter Lisboa.

- På den ene siden har parlamentet fått økt sin innflytelse. Det er et skritt i ordinær demokratisk retning. Men på den andre siden har kommisjonen også fått økt sin makt, ikke minst gjennom at den på selvstendig grunnlag kan forhandle på vegne av EU-landene. I sum blir konklusjonen at EU tar et ytterligere skritt i retning av en tettere integrasjon, men det er et forsiktigere skritt enn grunnlovstraktaten la opp til, sier han.