Det er noe av advarslene som kommer fram i en rapport den svenske, venstreorienterte EU-parlamentarikeren Jens Holm offentliggjorde fredag.

Han har laget rapporten «Djurindustrin og klimatet - EU blundar och förvärrar» sammen med dyrevernaktivist og journalist Toivo Jokkala.

De påpeker at en tredel av klimautslippene fra en svensk familie stammer fra det de spiser.

Og av denne menyen står kjøtt bak flere ganger så mye utslipp som frukt, grønt og korn.

18 prosent av klimautslipp

Med henvisning til en rapport fra FNs landbruks- og matvareorganisasjon FAO skriver svenskene at kjøtt- og husdyrproduksjon står for 18 prosent av verdens klimautslipp, mer enn veitransporten globalt slipper ut.

I Norge oppgir Statistisk sentralbyrå til sammenlikning at jord og skogbruk i 2005 sto for 9 prosent av norske klimautslipp, veitransporten for 7,9.

Hvete og mais sterkt etterspurt

Spørsmålet Holm og Jokkala reiser, er hvordan et stadig økende kjøttforbruk i verden vil slå ut på klimaet, og hvordan verden kan utnytte sine kornarealer mest mulig optimalt.

Klimaendringene vil føre til en gigantisk etterspørsel etter hvete, mais og andre avlinger. Og da kommer kjøttindustrien i enda sterkere søkelys.

En tredjedel av alt korn går til husdyrfôr. Siden 50-tallet er verdens kjøttforbruk femdoblet til 229 millioner tonn i 1999. Og det får følger for klimaet.

Avskoging gir drivhusgasser

Kjøttindustrien står for det første for utslipp av drivhusgasser på grunn av avskoging for å rydde mark til beite og fôrproduksjon.

Ifølge en Verdensbank-rapport fra 2004 kan hele 88 prosent av Amazonasskogen som er blitt ryddet, ha gått over til å bli beitemark.

Dernest fraktes fôrråstoffer stadig lenger strekninger globalt, noe som medfører økte utslipp fra fossilt drivstoff.

Lystgass 296 ganger verre

Videre har atmosfærens innhold av metan blitt fordoblet de siste 200 årene.

Mellom 35-40 prosent av menneskehetens metanutslipp stammer fra husdyra.

Så er det lystgass, som virker 296 ganger så sterkt på drivhuseffekten, som karbondioksid: Husdyrproduksjonen står for to tredjedeler av verdens lystgassutslipp.

Endelig er det slik ifølge rapporten, at hele 78 prosent av verdens dyrkede mark går til å skaffe husdyra fôr.

Sluker energi

Rapporten viser til tall fra Sveriges Lantbruksuniversitet, om at det går med 8,3 kiloWattimer energi for å produsere en kilo svinekjøtt, 12,3 for å produsere storfekjøtt.

Til sammenlikning trengs det 0,86 for belgvekster og 0,44 for poteter.

Med etterspørselen etter biodrivstoff i bakhodet, advarer forfatterne om at økt kjøttforbruk kan drive etterspørselen etter kornavlinger så mye i været, at de fattige vil få råd til å spise enda mindre.