Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

USA: – Myter bak motstand mot handelsavtale

Motstanden mot en ny frihandelsavtale mellom EU og USA er basert på myter om USA og feiloppfatninger, mener seniorrådgiver ved USAs Oslo-ambassade.

Den amerikanske ambassaden i Norge avviser blant annet kritikken av at maten i USA ikke er trygg og kaller påstanden for «ren fiksjon». Foto: Eric Vidal / Reuters

Titusener av demonstranter marsjerte i helgen gjennom europeiske byer for å vise sin motstand mot avtalen, som er kjent som TTIP.

– Dette har skapt en mytisk eller oppkonstruert versjon av USA. Det er uheldig, fordi det kan skade tilliten mellom partene, sier den amerikanske ambassadens økonomiske seniorrådgiver Bill Taliaferro til NTB.

– Dette gjelder særlig innenfor matsikkerhet. Det er nå skapt et inntrykk i Europa av at det amerikanske systemet for matsikkerhet ikke er strengt, og at maten i USA ikke er trygg. For meg er det helt opplagt en ren fiksjon, sier han.

TTIP

EU og USA har siden 2013 forhandlet om toll-lettelser, felles regler og standarder på så godt som alle vare- og tjenesteområder og for bedre betingelser for utenlandske investorer.

Avtalene det forhandles om kalles TTIP, transatlantiske handels- og investeringspartnerskap.

86 prosent av norsk eksport i dag går til EU og USA. Avtalen kan dermed få store konsekvenser for norsk næringsliv hvis norske bedrifter får dårligere betingelser enn bedrifter innad i EU og i USA.

Hvis TTIP blir en realitet, vil den bli historiens største handelsavtale. Den vil koble rundt 60 prosent av verdens totale produksjon i et marked med 850 millioner mennesker og skape et frihandelsområde fra Hawaii til Litauen.

Stor motstand

USA og EU innledet denne uken den niende forhandlingsrunden om den nye avtalen. Målet med avtalen er åpne markeder, mindre byråkrati for eksportører og færre handelshindre.

Men prosjektets motstandere, mange av dem på den politiske venstresiden, mener avtalen er skreddersydd etter multinasjonale giganters interesser.

På landbrukssiden frykter mange at Europa skal bli oversvømmet av biffkjøtt som er fullt av antibiotika og genmodifisert mais.

Motstanderne er også redd rettighetene til europeiske arbeidstakere vil bli svekket, og at europeiske jobber vil forsvinne.

I tillegg har venstresiden lite til overs for domstolen som foreslås for å løse konflikter. Den vil stå over nasjonal lovgiving, og stater vil kunne bli straffet fordi de diskriminerer investorer.

– Gir ikke fra seg makt

Taliaferro mener mange av motstanderne tar feil, ikke minst når det gjelder mekanismen for konfliktløsning. Et slikt system finnes allerede i dag i en rekke handelsavtaler hvor EU er part, påpeker han.

Annonse

– Måten motstanderne har karakterisert konfliktløsningsmekanismen på, er både feilaktig og urettferdig, sier han.

– Det er basert på en oppdiktet versjon, hvor regjeringer gir fra seg politisk makt til store selskaper. Det er ganske enkelt absurd. Politikere gir ikke fra seg makt til noen, spesielt ikke til store selskaper, mener Taliaferro.

Han viser til at tilsvarende mekanismer som finnes i dag, er strengt utformet og oftest rammer land med svake rettssystemer og liten sikkerhet for investorer.

– Vil bli forandringer

Taliaferro skjønner skepsisen blant arbeidstakere både i USA og EU til en frihandelsavtale.

– Deres hovedbekymring er at jobbene flyttes, noe som skjer når man skaper en handelsavtale. Det er en reell bekymring. Regjeringer kan ta grep for å sikre at arbeiderne ikke lider under dette, men svaret er ikke å hindre forandring i det store og hele, sier han.

Taliaferro erkjenner også at enkelte standarder i arbeidslivet er høyere i Europa enn i USA, men ser ingen grunn til at TTIP skulle endre på det.

Taliaferro ser positivt på at Norge kan få til en lignende avtale med USA som EU får når forhandlingene eventuelt er sluttført.

– Vi vil at land som ønsker å fortsette å samhandle med oss, ikke skal få noen ulemper, sier han.

Han viser til at EFTA flere ganger har vært i kontakt med USA om TTIP-samtalene. (©NTB)

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997