Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Storbritannia kan bli snikmedlem i EFTA 

En sovende paragraf åpner for assosiert medlemskap i EFTA. Det kan bli en ideell løsning for Storbritannia, mener en sveitsisk tankesmie. 

Storbritannias statsminister Theresa May er svekket etter valget i juni. Debatten går nå for fullt i Storbritannia om tilnærmingen til brexit, og EFTA-medlemskap er bare ett av alternativene som ligger på bordet. Foto: Eric Vidal / Reuters / NTB scanpix

– Vi vet at dette er mulig. Det er ikke bare en gal idé som aldri kan fungere i praksis, sier Cenni Najy.

Han forteller at han kom over ordningen da han leste seg opp på EFTAs historie i forbindelse med sitt doktorgradsprosjekt. EFTA-konvensjonen inneholder nemlig en paragraf som åpner for assosiert medlemskap i klubben. Den er ikke i bruk i dag, men ble i sin tid brukt av Finland, som var assosiert medlem i EFTA fra 1961 til 1986.

• Les også: Liberaldemokratenes nye leder vil ha «brexit-exit»

Nå har Najy skrevet en rapport for den sveitsiske tankesmia Foraus sammen med professor David Phinnemore ved Queen's University i Belfast. I rapporten ser de nærmere på hva assosiert medlemskap i EFTA kan bety for Storbritannia.

– Britene ønsker skreddersydde avtaler. De vil ha spesialtilpassede løsninger. Derfor kan dette passe, sier Najy til NTB.

Var med da EFTA ble grunnlagt

Diskusjonen om EFTA-medlemskap har bølget fram og tilbake i Storbritannia helt siden folkeavstemningen om brexit i fjor.

Storbritannia var en av grunnleggerne av EFTA, og det kan ha sine fordeler å bli med på nytt. Medlemskap vil sikre frihandel med de fire EFTA-landene Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. I tillegg vil medlemskap gi britene mulighet til å ta del i EFTAs frihandelsavtaler, som dekker 38 land.

• Les også: Han skal lede Norges nye brexit-team

– Britene har to muligheter. De kan enten inngå frihandelsavtaler på egen hånd, noe som vil ta mange år fordi frihandelsavtaler i dag er så sammensatte og politisk følsomme. Eller de kan bli med i EFTA, sier Najy.

Åpenbare ulemper

Problemet er at EFTA-medlemskap også har noen åpenbare ulemper.

Én ulempe er at fullt medlemskap forutsetter fri flyt av mennesker over grensene mellom landene som er med. Det klinger ikke godt i et land der regjeringen har gjort det til en hovedsak å sikre nasjonal kontroll over innvandringen.

• Les også: Brexit kan utfordre EØS-rettigheter

Et annet spørsmål er om EFTA-landene i det hele tatt vil slippe Storbritannia inn. Det er ingen selvfølge.

Britene ønsker skreddersydde avtaler. De vil ha spesialtilpassede løsninger. Derfor kan dette passe.

Cenni Najy, EFTA-forsker
Annonse

– Men skulle Storbritannia komme til at landet er tjent med medlemskap i EFTA eller en tilknytningsavtale med EFTA, vil man fra norsk side ha en åpen innstilling, sier kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Kopstad i Utenriksdepartementet.

Mellomløsning

Najy mener assosiert medlemskap kan løse flere av problemene ved fullt medlemskap.

– Hvis britene går inn som assosierte medlemmer, kan de få på plass en egen spesialavtale om innvandring. De kan få fri bevegelighet, men med begrensninger, foreslår han.

• Les oppsummeringen: Britenes brexit-knipe

EFTA-konvensjonens bestemmelse om assosiert medlemskap er nemlig svært fleksibel.

– Paragrafen sier ingenting om hvor dypt samarbeidet skal være. Slik er det gjort med vilje for å gi partene maksimal frihet til å skreddersy avtaler.

Norsk skepsis

Innad i EFTA har det vært delte meninger om britisk medlemskap. Islendingene har vært relativt positive, mens nordmennene har vært skeptiske.

Det skyldes blant annet at britisk medlemskap vil forrykke maktbalansen i organisasjonen. I dag består EFTA av fire mindre land med nokså sammenfallende interesser, blant annet når det gjelder jordbruk. Storbritannia er en langt større økonomi som har en helt annen tilnærming til frihandel enn dagens EFTA-medlemmer.

• Les også: May må finne omvei til avtale med Norge

Skepsisen er forståelig, mener Najy.

– Men nettopp dette er en av grunnene til å se nærmere på assosiert medlemskap i stedet.

Neste artikkel

Boris Johnson frykter Norge