Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik er enigheten mellom EU og Storbritannia

Skilsmisseavtalen mellom EU og Storbritannia dekker tre spørsmål: penger, borgere og grensa mellom Irland og Nord-Irland. 

Enige: Storbritannia og EU er enige om en skilsmisseavtale. (AP Photo/Virginia Mayo)

Etter en intens forhandlingsinnspurt kunne EU og Storbritannia fredag legge fram en 15 sider lang avtaletekst.

Les også: Gjennombrudd i forhandlingene mellom EU og Storbritannia

Avtalen oppsummerer fase én av forhandlingene om Storbritannias uttreden av EU. Den dekker spørsmålene om hvor mye penger britene skal spytte inn i EUs budsjetter, rettighetene til EU-borgere i Storbritannia og briter i andre EU-land og hvilke regler som skal gjelde langs grensa mellom Irland og Nord-Irland.

Les også: Norske borgere sikres ikke av brexitavtalen

Enkelte spørsmål, som Storbritannias medlemskap i Euratom, er fortsatt ikke avklart. Men på andre punkter er avtalen svært detaljert.

Borgeres rettigheter

Avtalen er ment å sikre rettighetene til over tre millioner EU-borgere i Storbritannia og én million briter i EU.

Her er noen hovedpunkter i enigheten:

* Alle EU-borgere som flytter til Storbritannia før landet går ut av EU, skal kunne fortsette å bo, arbeide og studere der. Deres profesjonelle kvalifikasjoner skal anerkjennes også i framtida, og studenter skal slippe å betale mer i skolepenger enn før.

* Ektefeller, barn, foreldre og besteforeldre skal ha rett til familiegjenforening. Denne retten gjelder også barn som ennå ikke er født.

* Alle beholder retten til helsehjelp, pensjon og andre velferdsytelser. De kan ta med seg disse velferdsytelsene hvis de flytter.

EU-domstolens rolle

Avtalen om borgeres rettigheter skal tas inn i britisk lov. EU-borgere vil dermed kunne gå til britiske domstoler hvis britiske myndigheter krenker rettighetene deres.

Avtalen innebærer at britiske domstoler må ta «behørig hensyn» til EU-domstolens praksis i relevante saker.

I saker som ikke har vært oppe før, skal britiske domstoler ha mulighet til å be EU-domstolen om råd. Denne ordningen skal gjelde i åtte år, og det skal fullt ut være opp til de britiske domstolene å bestemme selv om de ønsker å søke råd hos domstolen i Luxembourg.

Samtidig skal Storbritannia opprette et uavhengig organ som skal etterse at enigheten om borgeres rettigheter overholdes.

Dette organet ligger dermed an til å få en lignende rolle som EFTAs overvåkingsorgan ESA har i Norge, bare innenfor et langt mer avgrenset område.

Nord-Irland

Annonse

I sluttfasen av forhandlingene var det grensa mellom Irland og Nord-Irland som seilte opp som det vanskeligste spørsmålet.

EU og Storbritannia lover nå at det ikke skal oppstå noen «hard grense» med fysiske sperringer, og at Langfredagsavtalen skal overholdes.

Tanken er at dette skal sikres gjennom en framtidig handelsavtale som også fungerer for Nord-Irland. Hvis det ikke lar seg gjøre, skal det utarbeides en særavtale for Nord-Irland.

Detaljene er ennå ikke på plass, og forhandlingene om disse vil fortsette inn i 2018.

Pengene

I pengeoppgjøret er hovedprinsippet at britene skal fortsette å ta sin rettmessige del av alle økonomiske forpliktelser de har vært med på å vedta som medlemsland i EU.

Selv om britene går ut av EU den 29. mars 2019, vil de fortsette å bidra fullt ut til EUs budsjetter i 2019 og 2020. Grunnen er at rammene for disse årenes budsjetter ble lagt allerede i EUs langtidsbudsjett for årene fra 2014 til 2020. Storbritannia var med på å vedta dette langtidsbudsjettet.

Britene vil i tillegg gi bidrag til Den europeiske investeringsbanken, Den europeiske sentralbanken, Det europeiske utviklingsfondet og enkelte andre pengefond.

Pris på opp mot 45 milliarder euro

Storbritannia anslår at brexitoppgjøret vil ha en prislapp på mellom 40 og 45 milliarder euro.  

Det opplyser en pressetalsmann for statsminister Theresa May ifølge nyhetsbyrået AFP.

Også en kilde i EU-kommisjonen bekrefter fredag at 40 til 45 milliarder euro er et «rimelig anslag», men tar forbehold om at summen ikke kan fastsettes nøyaktig.

Enigheten som nå er på plass mellom EU og Storbritannia om pengeoppgjøret, innebærer at britene i 2019 og 2020 vil bidra til EUs budsjetter som om de fortsatt var med i EU.

Storbritannia trer ut av EU den 29. mars 2019.

I tillegg skal Storbritannia ta en del av de framtidige pensjonskostnadene i EU-systemet og bidra til ulike pengefond.

Neste artikkel

Brexit: – Vi står ikke langt fra hverandre